Du har nok aldri lest Ottar for der står det ingenting om kvener mellom Ottars høvdingsete på Bjarkøy og Boermas sitt land. Han så kun finner og terfinner og de var alle samer. Og det står overhodet ingensteds at boermas snakket cwenas sitt språk. Han sammenliknet språket til boermas med finnenes altså samenes språk.
Det har du rett i. Det er aldeles for lenge siden stavret meg genom Alfreds analer om Håleygens rike, Ottar fra Kven-angen og hans reiser til og fra håleygenes Birka, Bjarkey i Troms, hvorfra 'vikingene' bestyrte "Finnehandeln".
Når Ottar beskriver landet videre nordover bruker han termen "Finner". I orginalen bruker Alfreds skribent ordet
"Finnar" - og forklarer at de bor etter myr-landet mot aust - og at landet er 60 mil brett:
"môras vid eastan" - "syxtig mila brâd".Nå kan vi alltids diskutere hvor lang en vikingtids mil er, men det står utvilsomt "Finner" og vi finner fortsatt toponymet "Finnmark", nord om det gamle "Hålogaland". Samtidig finner vi namnet "Finlont" brukt om landet aust om Bottenhavet og vi bruker fortsatt ordet "Finner" og "Finland".
Etter Kristian IV har Finmark värt dansk-norsk og det store flertall av dagens Finnmarkinger snakker naturligvis norsk. Men i Finland snakker finnene fortsatt finsk. Envidere snakkes Finsk-Ugriske dialekter fortsatt i Finmark og Troms, såvel som i det svenske Norbotten. Her skiller man på samer og kvener, hvor kvenene oppfattes som etterkommere av de (nordlige) "finner" ("skogsfinner").
Den typisk "finske" livsform, der man utnytter skogens ressurser i det daglige liv, tillot dem å befolke myr-landskapene og skogene. Denne kulturen ser man over hele dagens Finland, samt austover til Karelen, Perm og Volga. Lignende biotoper finner vi også i det nordlige Skandinavia, hvorfra vi (også) har spor etter samme kulturfolk, sammen med nevnte beretninger om "Finnmark" og "Kvenland".
I svenske Norrbotten betyr orden "finne" en etnisk finsk, og kan benyttes parallelt med "kvän". Samer kallas främst "samer", alternativt "lappar" etter landet de bebor; "Lappland".
Ettersom de alle snakker F-U kan man omtale språket som "lappisk".
I Norge har vi ikke "Lappland", men "Finnmark". Her snakker man ikke "lappisk" men "finsk". Under dansketiden satte man samisk, lappisk og/eller kvensk i samme bås - og kalte det "finsk". I kongens Köbenhavn ble alle FU omtalt som "Finder" - og man skilte på 'Field-Finder', 'Söe-Finder' og 'Skog-Finder'.
Sporene går tilbake til Ottars tid - og vi VET fortsatt ikke hvordan eller hvorfor de skilte mellom Finner, Ter-Finner, Skrid-Finner, Kvener og Bjarmer. Men, vi vet at Finner, Bjarmer og Kvener snakket Finsk-Ugrisk - og fortsatt gjör det.
Kolonimakten skilte ikke på språkgruppene, så lenge de sluttet med det. Etter siste krig var kyst- og skogbefolkningen fornorsket og fjellsamene närmest alene om å identifisere seg som FU-språklige - og fylle termen "finner" - slik det satte seg i Nord-Norske dialekter under dansketiden. Men det innebärer slett ikke at vikingtidens ulike "Finner" alle var samer...
THE CWENAS
Ottar (He) tells about Terrafinns, Bjarms and Cwenas. The Cwenas had obviously a well arranged society and with help from them Ottar could defend himself from the Karelians. The story also shows that the Cwenas had their own country (Kvänland). They spoke a language similar to the Bjarms.
The language is considered to be the roots of Meänkieli. Geographically the Cwena country was north of the Baltic sea. The Terrafinns are considered to be Lapps on the Kola Peninsula.
http://www.pajala.se/mun/pajala/www.nsf/English/E98A15380FFE4493C1257171004126D0?open&menuID=2CAE