Nyliga inlägg

Sidor: [1] 2 3 ... 10
1
Forumsnyheter/information / SV: Arkeologiforum stänger ner
« Senaste inlägg av history freak skrivet maj 08, 2015, 23:44 »
Jag måste säga att Boreas har utfört ett fantastiskt arbete med sin källforskning och exemplariska redovisning. Vi borde alla vara honom stort tack skyldiga.
2
Forumsnyheter/information / SV: Arkeologiforum stänger ner
« Senaste inlägg av Boreas skrivet maj 06, 2015, 22:09 »
Stort tack till två omtänksamma ägare och till alla som har bidragit till å göra detta forum till en inspirerande och lärorik upplevelse över många år.

Som andra påpekat - detta forums trådar kan ge inspiration och referenser till ett antal uppsatser och avhandlingar inom såväl antropologi och historia som arkeologi och arkeologiska tolkningar.

Med aktuella analyser och rapporter inom många ämnen har AF blivit en kunskapsbas som är unik i Norden. Av den orsak får vi tro att ägarna vet å förvalta den som gott vin. Rätt lagrat och omhändertaget blir den bättre som den får mogna.  ;)

3
Forumsnyheter/information / SV: Arkeologiforum stänger ner
« Senaste inlägg av history freak skrivet maj 06, 2015, 21:55 »
Med sorg i hjärtat konstaterar jag att idag är sista dagen för inlägg. Kan bara hoppas att forumet blir öppet för läsning lång tid.

Farväl Arkeologiforum ! 
5
Järnålder/vikingatid / SV: Korståg till Finland - ikring 1050?
« Senaste inlägg av Boreas skrivet maj 06, 2015, 21:40 »
Endringen i politiske og økonomiske forbindleser kan forøvrig ses i det arkeologiske matereialet fra hele Norden. Logikken bak valget av årstallet 1050 - som slutten på vikingtiden - er ikke noe man har funnet fram til gjennom loddtrekning. Nå kan vi sogar forstå de økonomiske og kulturelle forandringer som arkeologien har belagt og våre kilder såvidt nevn - gjerne i kryptiske ordelag. Årsaken var altså en massive, militær aksjon - som utryddet det gamle, finske kongedømmet. Dermed forsvant den siste, historiske kjernefamilje for de Nord-Europeiske aristokratier - hvorfor ingen mer kunde hævde en historisk ræt til inflytelse på de land, folk og rikdommer som  hade ligget under de gamle, nord-europeiske aristorkratier og kongehus. Dermed avskaffes også de gamle lov-principper, regimer,  kulturtradisjoner, seder og skikker - slik at nye herrer kan bemæktige sej de gamle rikedommer, domener og politiske maktposisjoner.

Envidere kan vi forstå hvorfor den svenske konge som ble med på den katolske massakre og nedbrenning av de finske hovedsteder fikk tilnavnet 'Kolbränna'.  Samtidig kan vi forhåpentligvis oppfatte at han - fra barnsben av - ble brukt som et middel av de mæktige oligarker syd av Alpene, for å erobre Norden og tilintetgjøre de gamle, kulturelle og politiske institusjoner, tradisjoner og dynastier. Som en juridisk, kulturell og symbolsk enhet, var den lille befolkningen i Finskebukta - kalt 'aserne' - den nye herrers argeste motstandere. Skulle den nye livsoppfattning, den religiøse tro, vinne utbredning og få monopolmakt måtte de gamle idealer, hovgoder og kunskapsforvaltere bort - sammen med alle minner om de gamle og gode dager. Av den grunn er også sagnet om Asgård og dets ragnarok verdt å kontemplere - en gang til...  :)
6
Järnålder/vikingatid / SV: Korståg till Finland - ikring 1050?
« Senaste inlägg av Boreas skrivet maj 06, 2015, 21:40 »
Efter hans død kan de katolske biskopper vænde tilbake. Når den nye biskop for "Birka og øyene i baltiske havet" skal indta sitt embete finner han imidlertid ut at "Birka er jævnet med jorden" - hvorfor biskop Hiltin - "overvældet og trætt av møye" får reise hjæm til ærkebisp Adalvard og berette at Åland og Finland nå er ute av spill og forbudt som område for handel og vandel. På det finske fastland eksisterer det fortsatt en finsk befolkning, nord for skjærgårdsfylkene - og disse blir det nå forbudt å kommunisere med for "alle lovlydige kristne". Ett nytt handels- og bispesæte for øst-gøterne opprættes dæretter i Lindkøping.

De arkeologer som har virket på Åland gjennom hoveddelen av sin aktive karriære - f.eks. Matts Dreijer - har lenge undret seg over den "fyndtomhet" som oppstår omkring 1050 og varer fram till 1200-tallet. Dessuten har finske arkeologer det eksakt samme problem for hele kyst-strekningen mellom Åbo og Borgå. Følger man elvefarene inn fra Åbo finner man i dag plassen Åminne. Her har finske folkelivsgranskere funnet et lokalt sagn, basert på mindesmerker. Her heter det at en "veldig armê" innvaderte egnen og foretok en massiv menneskeslakt - så de "vadet i blod til anklene".

Forøvrig kan man lese om saken i såvel Voluspaa som Hervardssagen og Ingvardssagaen - samt ellers i Snorre og hos Adam. For å øyne den konkrete sammenhengen må man imidlertid være oppmerksom på vad enkelte har kalt 'det første og eneste korstog' til Finland. I 1750 kjente man fortsatt til dette 'korstoget' - vilket framgår av handlingerne i Riksdagen 1749 - da de svensk-russiske kriger hadde rasert Finland og det nye festningsverket "Sweaborg" skulle bygges - "etter 700 år under Sverige".

Årsaken til att korstoget har blitt betraktet som 'svensk' er deltagelsen til den svenske kong Anund og hans biskopper og hird. Nå fortelles det intet om biskoppene skjæbner, men kongen og hele hans hird omkom underveis. Iflg. Adam var det fordi "amazonene" hadde "forgiftet sine brønner". Minnesteinene i Uppland forteller dog en litt annen historie - selv om den geografiske presisjonen i de angitte dødssted står noe tilbake å ønske. Men at katastrofen skjedde i "østerlandet" har de alle til felles.

Etter denne tid blir ferdsel til Åland og Finskebukta forbudt. Man vil ikke ha hverken vitner eller samtidige rapporter om det som her har foregått. Ettersom det finske aristokratiet nå har "gått ut av tiden" stopper også all handel mellom rurikidene og Sverige opp. Dermed mister de gjenværende vikinger i nordre Skandianvia den siste rest av politisk og økonomisk støtte. Sammenbruddet i handeln med Asia isolerer mao. de nordiske land fra alle alternativer til den katolske handelsvælde - hvorfor paven stolt kan forkynne at "ingen fresle finnes utenfor den katolske kirke". 

Nå kan også Adam berette at "kristendommen har bredt seg til verdens ytterkanter" - og at "götarnas Birca" har blitt ødelagt. Årsaken til ødeleggelsen nevner han ikke med et ord - pladsens signifikans må imidlertid nevnes ettersom stedet hadde vært hovedsæte for kirkens tidligste misjonærer og nordligste biskopsstift. Reaksjonene etter pavens massaker av finnene var imidlertid såpass sterke at man ikke turte å legge et nytt biskopssæte så langt nord, hvorfor man havnet i Linkøping. Lurer man på hvorfor Emund Slemme fikk muligheten til å fordrive de katolske biskopper fra Sverige kan man nu få forklaringen. Minnessteinene representerer mao. etterdønningerne fra et sviende og sluttgyldig, militært nederlag - der i sin konsekvens ble et kulturelt og sosialpolitisk ragnarok for såvel ålenninger og finner som baltere og skandinaver.

7
Järnålder/vikingatid / SV: Korståg till Finland - ikring 1050?
« Senaste inlägg av Boreas skrivet maj 06, 2015, 21:39 »
Da Olof Skottekonge fikk overta i Uppsala var Sverige fortsatt hedensk, men etter den katolske indmarsj i Danmark var den forestående "kristning" kun et sprørsmål om tid. Etter at Ottos, Poppos og Burislavs sverddrager, Olav Tryggvasson, hadde kuppet makten i Norge kom også svearne i en meget vanskelig skvis.

Etter Danmarks fald og den russiske ynglinga-ættens allianse med¨Øst-Rom ( Konstantinopel) må også svenskenes konge bøye kne for overmakten og ta den ydmykende vei til døpefonten. Gjennom å søke en diplomatisk løsning med den engelske 'kristkirke', via kollega Svein i Danmark, klarer Olof å sukkre pillen gjennom å inviterer engelske biskopper. 

Dermed unngår man at den norske renegaten, den keisertro Olav Tryggvasson, kan erobre og plyndre vendernes gamle og 'grunnrike' hovedsæte - hvilket Âgrip kaller. Jmfr. Adams fjerde bok om 'øyene i havet' der samme område kalles 'Vinland'. Begge referanser må forstås som det "Vinlandt" man finner på 1700-tallets hollandske kart over Finskebukta og Finland.

Begynnelsen på slutten av det gamle Norden kommer imidlertid 25 år senere - etter at Knut d. Store hadde blitt Gullfotens tjener, kvittet seg med de gjenværende motstandsmenn i nord og lagt hele England, Danmark og Norge inn blant kejserens lydriker. De forjettede guldskatter i Vinland (Finland) klarer han dog ikke at erobre, takket være de gjenværende motstandskræfter i Sverige og Norge - der i alliance klarer å stanse Knuts ved Helgeå, 1026.

Under Svein Ulfssons tid lykkes det imidlertid krigerpaven Leo IX å samle den danske-engelske skipsflåte i Vismar-bukten, hvorfra de kan skipe 30.000 av central-Europas rammeste legionærer efter den svenske kyst til "hyperboreernes land" - dvs. Åland og Finløand. Underveis får man veiledning av "den blinde Jakov" - dvs. svenskens kristne prins Anund Jakob - som med de utplasserte biskopper i Sverige kan garantere for den frie passage nord til 'gøtenes gamle Birka' (Åland) og ind i det antike Nordens kulturhistoriske centrum og siste fæste - det sagnomsuste "Hyperborea", der de gamle idoler, aserne bodde - i det krøssus-rike Vinland.

Dette er sommeren 1050 - og hendelsene som fulgte kan man ennå ikke snakke høyt om - av en eller annen grund. Skildringen av det siste og skjæbnesvangre destruktionen av det historiske Asgård og Nordens antikke kunskapskultur er imidlertid bevart i diverse berettelser, nedtegnet og bevart på øyene vest i havet, der den katolske middelalder-censur ikke rakk helt til. Av den grund kan vi fortsatt læse om et historisk holocaust - der Vinlands (Syd-Finlands) gamle, hellige grænser krænkes, Asgård brændes og alle templer og bygg jevnes med jorden. Hændelsen omtales i Voluspå og andre bundne diktverk som 'ragnarok - der "Rum driver (seiler) østad, med rovsultne mænd" og "Surt rammer med svidende ild - og blodige sverd der blinker i solen".

Etter at det hele er over hadde også den naive Anund mistet både hird og liv,  hvorfor det passet bra at han i de historiske annaler fikk bære skammen. Av den grunn fikk han økenavn som "den blinde" (russisk), "kullbrenner" (vest-gøtaloven) og "helbrenner" (finsk). Undertiden hadde imidlertid den katolske ekspedisjon blitt kjent i Sverige - hvorfor det oppsto ett folkeopprør mot de katolske kirker og æmbetsmænd i landet. Av den grund fikk biskopene som hadde tatt del i dette albigenser-tog - og sørget for at ingen svenske vittner kom levende hjem - rømt Sverige og tatt tilflukt sør om Skåne. Derfor fikk den svenske 'hedendom' en kort renesanse, under den anti-katolske Emund Gamle, 1050-61.


8
Järnålder/vikingatid / SV: Harald blåtands gård hittat
« Senaste inlägg av Boreas skrivet maj 06, 2015, 21:16 »

Til forskejll fra den svenske ledungen ved Jomsbrog undslapp den norske ledungsledelsen med forskrekkelsen, hvorefter Håkon Jarl seilte ind i Øresund og "holdt hov på gammelt vis" sammen med öst-göterne. Deretter overlevnet han sine skip til svenskekongen og tok hjem over lnd - vilket fikk de katoslke strateger og de "kristnede" jomsvikinger till at tro at Norge nå lå forsvarsløst fra søsiden. Denne krigslist førte til Håkon Jarl kunde utkalle den andre halvdel av den norske leidangen, samt hjemmestyrkene (landsværnet) og mobilisere 120 nye skip til møte i Hjørundavåg, 986, hvor man får en "halv" revansje og undgår at den katolske ledung kan fortysette soine erobringer i Østersjøen, ettersom den svenske forsvarsstyrke hadde lidd ett større tap og de svenske, fisnke og baltiske helligdommer og skattkamre lå åpne for rov. 

Dette nevnes tydligvis ikke i de skriftlige kilder - men avviklingen av svakongens fremste (kjente) flåtebase på Bjørkø i Mälarn - i just det aktuelle tidsrum - sier jo sitt. Andre slag av samme skjebnetunge karakter - inden den aktuele periode. I etterkant kan vi se att slaget om Danevirke representerte det siste relle slag i krigen om Norden - i dag kalt "vikingetiden". Etter dette er det kun et tidsspørsmål før Roms kejser - dvs. Dogen i Venedig - endelig kommer til å erobre Østersjøen og de nordiske kongedømmer. Det eneste Dogen underer på er hvorvidt han skal la ¨st-Europa falle under den østlige eller vestlige avdeling av hans "kristenhet".

Nå vet vi dessuten at denne kamp pågikk med såvel politiske som økonomiske og militære midler gjennom 300 år - fra Karl Martells angrep på frisere og saksere till Karl den Stores oppmarsj ved Danevirke og biskop og rikskansler Poppos den militære gjennombrudd 983-84. Tre år senere må skandinavernes nærmeste allierte, Gårdariket-Russland, søke en minnelig fred med regenten i Konstantinopel og det slaviske handels- og kirkevæsen. 
 
Bemærk gjerne at den 'lydige overtro' vi nå kaller 'religion' representerer en tankegang man ikke finner hos de s.k. naturmennesker. Ei heller findes den i de før-kristne, norrøne versemål - kun i deres midderlalderske tolkninger og omskrivninger. Religion som begrep og social realitet er skapt under den romerske og kristne era - i takt med erobrernes behov for en politisk konstruert dogmatikk og diktatur - der de gamle minner og den gamle realisme må utryddes - ettersom minnet etter den gamle selvstendighet og/eller faktaorierntert naturfilosofi kan lede folk til ny motstand mot fremmede herrer, fremmede verdier, diktatur og slaveri. Da fungerer intet bedre enn en enkel hjernevask med en fundamentalistisk monokultur basert på "det overnaturliges faste grund". 

Vi kan etterhvert oppsummere 'vikingtiden' som en motstandskamp mot et fremmed plutokrati og en korrupt kulturform. At den svenske hird og ders hærmenn satte livet til er ikke noe vi skal forundres over. Ei heller at de kongedømmer som faktisk eksisterte rund Nordsjøen og Østersjøen kunne samarbeide om handel og vandel gjennom flere tusen år - og alliere seg militært da "fremmde herrer" ville dem og ders adel til livet for å overta ders handelsmarkeder, 'konfiskere' deres nasjonalskatter, plyndre deres gravhøjer og legge deres folk "under òket" - dvs. som leilændinger, tjenere og frontsoldater - i fræmmede herrers tjeneste.
9
Järnålder/vikingatid / SV: Harald blåtands gård hittat
« Senaste inlägg av Boreas skrivet maj 06, 2015, 21:16 »
I Tacitus beskrivelse av "de germanske stammer" nevnes at germanere hadde hertuger - duces. Spørsmålet ingen ser ut til å ha stillet er imidlertid hvor disse duces hadde sin reges - ettersom man ikke kan ha den ene kategori uten att beskrive deres felles referansepunkt. I alle kilder man har om den saken er dette fellespunkt en reges. Spørsmål nummer 2 ble således - hvor satt germanernes felles 'reges'? Spørsmål nr. 3: Hva skjedde med dette, felles kongehus eftersom germanske områder i sør ble herjet eller erobret av romerske eller franko-romanske krigsherrer? Da vi ikke hører noe om en romersk eller (senere) katolsk erobring og tillfangetagelse av en germansk reges/rex - men flere duces - hvor ble i såfall deres konghus av?

Et slikt utgangspunkt kan jo gi et andet og bedre perspektiv på den skurpuløse millitærmakts erobring av de høyt utviklede, men relativt sparsomt befolkede kultursamfunn i Nord-Europa. Når de gjenværende fragment vi har av nord-europeiske krøniker og sagntraditioner alle tar sitt utgangspunkt i gamle, hevdvunde kongehus er det enbart ett uttrykk for den samme type legitimitet.

Når vi videre får vite at denne legitimitet skulle forankres i en historisk opphavsbefolkning kan vi også lettere forstå hvorfor denne Oden alltid dukker opp som opphav til såvel frankernes som anglernes, saksernes. danskernes og svenskernes kongelinjer. Den historiske legitimitet skulle altså - etter ghamle rætsprincipper -  forankres i Nord-Europeernes genealogiske opphavsbefolkning - hvilket saga-teksterne kaller 'aserne'. Envidere kan vi oppfatte at disse aser - som så skapte 'vaner' i øst og 'menn' i vest - var et felles opphav som man finner igjen i alle nord-europeiske og nord-asiatiske kulturtraditioner. Vi kan altså tale om en historisk, naturfilosofisk tradition - der hvilte på vel etablerte lover der rettigheter og plikter ble definert av naturgitte forutsætniger, som arv etter køn og alder - hvilket sikret kvinner såvel som mænd likeværdige og vel definerte livsbetingelser.

Når historien kommer til Gorm Gamle har kejsermakten hatt flere framganger. Ottonernes framgangsrike indfall mot venderne tvang abotritter og obotritter over på den katolske side, hvorfor Gorm og senere Harald Blåtand må søke forlik og acceptere en "halv" vasallstatus. Dermed er Danmarks - og derfor skanndinavernes  konstitusjonelle og økonomiske frihet krisetruet. I denne sammenhæng var svenske Erik Segersæl og norske Håkon Jarl danskekongens to siste, tyngre allaincepartnere. Med ders hjelp klarte han så å overtale de vendiske renegater øst av Elben å gå over på den nordiske side - hvorfor man får det s.k. "slaveopprøret" år 983. Årsaken var den alliance skandinaverne hadde tvunget fram med abotritten Miezko og obotritten Boreslav. Dærnest kunde man forsterke Jomsborg med den svenske ledungen (60+ skip) og den danske vest-front med den norske ledung (ca. 120 skip).

Dermed marsjerte man ned efter Elben for å gjenerobre øst-saxen og sikre seg Holstein, Slesien og/eller Frisland. Strategien slo som man vet feil - vilket medførte at karolingernes massive styrker, betalt av Dogen i Venedig og hans forbundne, år 983 klarte å erobre Danevirke og herje nordefter Jylland. Ende fram til Limfjorden, i følge Håkon Jarls og Olav Trygvassons saga.
10
Järnålder/vikingatid / SV: Harald blåtands gård hittat
« Senaste inlägg av Boreas skrivet maj 06, 2015, 21:15 »
Siste gang Tyskland overfallt Danmark rakk den danske konge ikke at flykte. Hans kollega i nord, derimot, kunde unslippe nordover til Tromsø - og derfra holde stand så lenge det lot seg gjøre. Deretter kunne han og hans drott (kronprins) sogar seile i landflyktighet. Av den grunn døde aldri motstanden mot de tyske okkupanter hen i det norske folk. Dermed fikk heller ikke de norske renegater og krigsprofittører en trygg basis for sine erhvervelser. Da Rosevelt skulle mane USA til mobilisering og deltagelse i Europa kunne han derfor trekke ett kronargument opp av hatten og bekranse sine apeller med uttrykket "Look to Norway".

I vikingtidens ætte-samfunn var et folks kongehus av enda større viktighet. Man får altså spørre seg om de samarbeidene konger og folk nord for Danevirke ikke fungerte som det siste utpost for den kongelinje som hadde skapt de legitime, germanske duces eller 'høvdinger'. Det kan jo bekreftes att man i det høye nord hadde konger som - gjennom hele det første millennium - hadde både makt og myndighet til "å "tale Roma midt imot". Satte man seg opp mot Roms makt og Venedigs grundrike oligarker måtte man regne med å få svi.

Det var jo denne tradisjon som både Godfred, Gorm og Harald stod i - da de bygde de allianser og det bolverk som trengtes for å holde Roms plutokrati utenfor Nordens land og riker. (Uten deres innsatser hadde vel 'EU' eksistert allerede ved første tusenårsskifte - som et latinsk teorkrati og en befolkning som skulle tale fransk...)

Det er på denne bakgrunn vi må se de skandinaviske kongers og kulturfolks fellesskap og allianser - både før og under vikingetiden. Jeg har tidligere vist til forskersamarbeidet som resulterte i kompendiet "Nordsjøens Konger år 200 til år 800" som ble utgitt på slutten av 90-tallet. Det er i fortsettelsen av dette arbeidet jeg har forsøkt å gå nærmere inn på alle de forhold som berører romerrikets oppståen, ekspensjon og forfall - samt det 'andre rikets' - Vatikansstateens - oppståelse, ekspensjon og stagnasjon i Europa.

Ser man på de senere, imperialistiske organisasjoner  ("fasismen",  "kommunismen", "monopol-kapitalismen") så er de alle arvtagere av samme grundleggende ide, der intet er godt nok før de plutokrater der la beslag guldet fra det ganske Middelhavet, samt det romerske plyndringskriger i øst og vest, har etablert et politisk såvel som et økonomisk 'verdensherredømme'.  I denne sammenheng framstår alle andre konstitutioner - som antikkens kongedømmer, nordens 'barbarer' og nåtidens 'primitive natursamfunn' - som 'naturlige' mål. Av den grunn kan man sammenligne de gamle, legitime monarkier i antikkens Europa med tilsvarende riker i  det pre-columbianske Amerika. De institusjoner som sto bak erobringen av Nord-Europa og Skandinavien er i prinsipp de samme som senere kunde erobre og plyndre Amerika.

De gamle, historiske rikedommer var akkumulert gjennom et større antal generasjoner av civilisationer basert på de såkalte ättesamfund - vilke gjennom faste arvelover med civil virksomhet hadde skapt historiske og legitime kongeriker - der folk og høvdinger tilhørte samme historiske etnos og kulturhistoriske identitet. Så også med de før-romerske kongedømmer i Nord-Europa. De folk Caesar og Tacitus kaller 'germanske' hørte - etter det de skriver - alle til en fælles konstitusjon, hvis hovedsæte lå nord om Ejderen, som fælles centrum for de "germanske fyrster" (duces). Dengang talte åpenbart de jydske og tydske bonder samme mål, hvorfor vi mistenker at de beskrevne adelsmænd mellom Vistula og Vallonien - alle utgik fra og tilhørte den danske kongsætt.
Sidor: [1] 2 3 ... 10