Konstantinopel var ikke et nyt, men et genopstået origo, for fønikerne og grækerne havde længe før gjort levanten til middelhavets centrum.
Istanbull og Romas framvekst som regionale kultur-centra starter som senest da den minoiske Hellas-kultur ble delt i et vestligt respektive östligt hovedsäte. Disse kulturer utvikles parallelt med de iberiske, berberiske, egyptiske, sumeriske og old-indiske civilisationer.
I fölge dagens europeiske arkeologi var samferdsel og samhandel etablert mellom Middelhavet og Østersjøen som senest for 7.500 år siden – for så å vokse gennom bondestenalder, metallalder, bronsealder og eldre jernalder – intil romerne ville erobre det hele.
Sammenfallet i de gamle kulture var en fölge av sammenbrudd i antikkens handelsveier – da större, velorganiserte röverbander kunne finne store bytter ved å tukte de gamle, politiske auktoriteter med slag, hug, smerte og vond, grufull död.
http://www.arthistory.upenn.edu/spr03/422/April24/24.JPG Etter akkadiernes erobring av Mesopotamia, Levanten og de greske öyer kunne fønikerne overta Kypros og Kretas handelssystemer i det sörlige Middelhav. Derfor deler den infödte (hellenske) handels- og produktionskultur seg i to, med nye hovedseter i Rom respektive Istanbul. Etter den tid utvikler det nordlige Middelahav ett østlig og vestlig rike – som sydlige paralleller til todeligen i nord – i det kelto-germanske vest og det vendiske öst.
Den romerske utvikler dermed en ekslusiv handels-, kunnskaps- og språksamkvem med (proto-)keltere og germaner, mans den greske konstitution får en tilsvarende enerett til de arktiske produkter via vender og skyterne.
Når den hellenske bronsealderens idealer formes er sambandet til Östersjöens, Gotland och Skandianvia åpenbart. Når den greske antikken utvikles er forbindelserne til Nord-Europa fortsatt tydelige – ikke minst innen skulptur og smykkekunst. Likeledes er kultur- og handelsforbindelsen mellom Rom, Rhone- og Rhendalen vesntlig eldre enn de fönikiske pirater og de romerske plyndringsregimer.
Vi kan mao. ikke fastslå hvilke av disse grupperinger som bærer ansvar for utviklingen av den cirkulære, trigonske, kvadratiske, rektagulære og rombiske symbolikk – og ditto indslag i smykkekunst, dekor, arkitektur og byggeskikk.
Ser man til smykkekunsten opptræder disse og andre geometriske former like gjerne i keltisk-germanske og skyto-sarmatiske kunstverk, som i de græsk-romerske, egyptiske, sumeriske eller fønikiske. Ifölge Renfrew & Co. kan man nå finne Europas äldste civilisation – en ca. 7.500 år gammel megalit-kultur i den nordenfjeldske delen av kontinentet. I dag kan arkeologene se tydelige spor etter deres byggeskikk - fra Pyreneerne til Östersöen og derfra til Kaukasus.
http://en.wikipedia.org/wiki/Dolmens_of_North_CaucasusPå den bakgrunn får man gjerne reflektere noe mer för man kan fastslå det kulturelle utgangspunkt - origo - for de kunnskapstraditioner som leder fram til monumentene i Jelling – og deres arkitektur, dimensioner og symbolspråk.