Det var den hittil mærkeligste forfarlsning jeg noengang har hørt om.
Her finner man en meteorit, vilket kan selges for en masse penger. I stedet fnner man noen som med hjelp av usedvanlig dyktige håntverkere og ditto verktøy skal anvnde noen år på å forme denne diamanthårde metallklumpen til en statue - av en gammel Buddha-figur, av en type, en positur og med en dekor som knappt noen lenger kjenner?
Hadde de påstått at det skulle vise en berømt Buddha, t.ex. Gautama, Darma eller Lao-Tsu, så skulle jeg forstått det. Ellers burde de jo prøve seg med Moses, Jesus eller Mohammed, hvis motivet var å tjene penger eller berømmelse. Men en klin anonym figur fra det forne Baktrien - vad skulle en slik forfalsking i det hele tatt kunne tjene til?!
Det skulle vel ikke være et motiv blant expertisen, for eksempel at de ikke helt kan forklare hvordan "et forhistoriske nomadefolk" kunne ha klart de utfordringer dette arbeidet forutsetter - i kraft av meteorittens hårdhet, fasthet och seighet? Kan det være figurens swastika som skaper umiddelbare emosjoner - og nye utgaver av velkjente fordømmelser fra efterkrigstiden? Eller er det figurens litt for tykke skæg der skal bevise at han såmen ikke kan være Tibetaner, vilke vil lukke ham ute fra dagens buddistiske verden?
Har man ikke skjønt at buddismen fortsatt lever i beste velgående over hele Trans-Kaukasien. I Kalmykia, vest av Kaspihavet, er det sogar 'statsreligion'. I så fall ligger forfalskningen i denne saken os meget nærmere an i tid. Å produsere en autoriserende konklusjon basert på løse antagelser er i bunn og grunn et falskneri, det også.
Akk ja. Når redselen blir større enn nyskærigheten kan selv de beste intellekter fristes til å ville gå på vannet. Slik ble det selv i USA allerede på 50-tallet...