I tillägg till en högre materiell kultur, större resursutveckling och en lättare förädling gav stenålderns specialisering - i olika näringsgrenar och hantverk - samhällen med starka sociala band.
Med tiden skapade förgreningen i olik kompetens också olika roller och identiteter - som sankare, odlare, fiskare, jägare, smeder, hantverkare, boskapsskötare, transportörer, kunskapsförmedlare, konstnärer, artister, politiker och andra kulturbärare...
Grundlaget för olika specialister kan alltså förklara varför endera storfamiljer (ätter) förblev fiskare, båtbyggare och transportörer eller jägare, pastoralister och svedjebönder - medan andra blev lantbrukare, hantverkare eller metallurger.
När dom första götar, vender och svar kan altså knytas till dom olika ekonomier, vilka under bronsåldern utvecklades i tre stora ätter - som genom sina respektive adelskap omtalas som 'olika folk' och/eller kungadömenfolkgrupper.
– I samfunn der spesialisering blir tillatt, får du større avhengighet mellom folk. Dermed styrkes samholdet. Ulike arbeidslag bidrar med ulikt. Ikke alle spesialiserer seg på å jakte på elg. Helheten er viktigst, sier Steinar Solheim.
Har har i sin doktoravhandling sett på arbeidsdeling og sosiale relasjoner i Øst-Norge i yngre steinalder, altså fra 3800 til 3300 før Kristus.
Studien viser at ny arbeidsdeling førte til nye sosiale forskjeller. Dette ga et sterkere samhold. Med tiden førte den nye hverdagen til et nytt samfunn.
Jordbruket i front
De sosiale endringene finner sted i overgangen til jordbrukssamfunnet. Dette er historisk sett en brytningstid.
Solheim mener både ulikhetene innad i samfunnene, men også mellom øst og vest i Norge og mellom kyst- og innlandsområdene i Øst-Norge, var avgjørende for utviklingen.
Han mener den materielle kulturen, også gjenstandene i seg selv, påvirker sosial praksis. Hvordan man gjør ting på ulike måter, innenfor ulike grupper, skaper ulike identiteter.
– Noen får tak i nye gjenstander. Dersom det aksepterers av gruppen eller samfunnet som helthet, oppnår de en ny sosial status. Andre fortsetter som før, sier Solheim.
På den måten oppstår sosiale forskjeller mellom mennesker i en gruppe. Og de sosiale forskjellene aksepteres, fordi alle er avhengige av hverandre.
http://www.forskning.no/artikler/2012/september/334141