I de kommende fire hundreår kom altså den arianske versjon av Jesu liv og läre - i likhet med Albigenser og Katharer - til å forsvinne fra jordens overflate. Derfor mangler vi de forbndelseslinjer som kan forklare grundlaget for den antikke såvel som den moderne vitenskap...
For Rom var poenget å erobre den kulturelle, såvel som den ökonomiske og politiske makt - i störst mulig grad. Derfor måtte alle klart divergerende miljöer elimineres, slev om det betydde at serier og bibloteker med gamle kunnskaper måtte offres. Fra det kirkelige propaganda-vesen hörer vi sogar at alle gamle kunnskaper er "av Djevelen".
Nå kjenner man fortsatt andre på seg selv. For Roms del var makten viktigere enn retten. Årsaken var naturlig; enhver erobrer må forklare sin rett til makt over de erobrede kulturers gamle rettighetshavere. Ergo fikk antikkens hedninger, romertidens druider, middelalderens 'keltiske munker' og pogromtidens jöder sine pass påskrevne. Da hjelper det lite at begrunnelsen er basert på et obskönt sirkelargument, hvor ansvaret for elendigheten kan plasseres hos en fiktiv störrelse plassert i himlernes Himmel.
Underveis bekjemepet den nye tid antikkens lover og kunnskapstraditioner og akademier. Så langt vi kjenner dette system virker det som retten i prinsipp fungerte over makten. Dengang var visst arv og 'dyrebare gaver' de to former for "eierskifte" der foregikk...
Blev alt 'innen familien' var det således intet behov for drap, vold, trussler, lögn og bedrag. Så langt vi vet har antikkens hellenere og nordboere hatt likartede syn på sine familje-trä og slektslinjer - som grundleggende og "hellige" principper for deres samfunnsstruktur og konstitutioner.
I ett slikt system anvendes det naturgitte grunnlag - fra generation til generation - som basis for all makt og de fleste posisjoner. I en sådan kultur kan ingen erobring rettferdiggjöres, rent logisk. Derfor må den seirende overtreder anvende cirkelargumenter - gjerne i kvadratiske former, som: "Makten over retten gir retten til makten". Infinitio, ergo summa summarum...
Den norske forfatteren Harald Böhlke har fått blandene reaksjoner på sin siste bok, men han er tydeligvis inne på samme område:
Det norske Pentagram
Harald S. Boelhke
I boken Det norske Pentagram avslører forfatteren Harald S. Boehlke en uanet og okkult side ved vikingtiden, de norske ”kristningskongene” og den tidlige middelalder i Norge. Og han beskriver hvordan keltiske munker bygget opp en hellige geometri, lagt ut over Sør-Norge som et gigantisk pentagram.
I sin bok dokumenterer han en side ved vikingtiden, de norske ”kristningskongene”' og den tidlige middelalder i Norge som nok vil forbause mange. Boken vil trolig også overaske både historikere og troende kristne, og føre til at sider ved vår tidlige historie nå må revurderes. Boken sannsynliggjør at det trolig var ”kjettere”, prester fra den Keltiske kirke i Irland, den Romersk-katolske kirkens irske konkurrent, som sto for kristningen av Norge. Og at disse keltiske kristne brukte en særskilt form for magi for å nå sine mål: En magi i form av ”hellig geometri”, brukt i en skala og på en måte som overstiger vår fantasi.
http://www.alternativ.no/bok/forsidebok.html
Forövrig kan man bemerke at man på senere år har kommet underfund med det märkelige forhold at man i Finnlands gamle landsbykirker/sognekirker ligger i en bestemt avstand - ca. 33,3 km - til hverandre. I lys av Finlands korte og hektiske kristningsperiode forklares dette med at kristningstidens kirker er ombyggde hov fra den för-kristne Finlands regionale samfunnsmönster.
Her foreligger mao. en ikke uvesentlig fare for at den kultur som etablerte stabile, sociale nettvärk og utviklet höyere kunnskapstraditioner, som matematikk, astrnomi og navigasjon - ankom Norden alleredew under bronsealderen. Det ligger noen tusenår
för romerkirkens "Kristus"...