How about Thursday (Thorsdag)?
Åpenbart fra den samme navntradisjon som med Odens dag (Wodens day, etc.). Disse namn finnes gjerne parallelt - sammen med Frejs dag, Laugardag (Lödgedag), Solens dag (Sunnas dag, Suns day), Månens dag (Moons day) og Disadagen (Dies tag, Tues day).
Alle dager henter altså sine navn etter oldtidens nordiske traditioner - och forekommer i de områder hvor nasjonenes gamle navn gjerne formuleres som 'land' - jmfr. Finland, Kvenland, Helsingland, Hålogaland, Grenland, Oppland, Svealand, Polland, Danaland, Saksland, Sveitserland, Tyskland, Frisland, Holland, Valland, Bretland, Frankland, England, Skottland, Irland og Island.
Legg gjerne merke til at de samme folkegrupper har et 'matematisk' språkfellesskap, der cirkelen deles i 12 ulike tallord, medens den i andre språk - som de uralske och tropiske - deles i 10. Spesifike egennavn for "elve" (elf, eleven) og "tolv" (twölf, twelve) finnes bare i de 'germanske' språk.
I de tropiske og uralske språk starter en ny omgang etter ti - hvorfor elve (11) kalles "en-ten" (yksi-toista), altså 10+1, medens tolv kalles "to-ten" (kaksi-toista), altså 10+2. I de germanske språk starter man "ten* först etter tolv (12), som tretten, fjorten, femten, etc.
I gamle dage regnet man faktisk 12 ganger 12 for at nå et 'helt hundre' - vilket dermed består av 144 enheter. Deler man denne i to får man 288 enheter, vilket representer en av de gamle myntverdier. Etter kristendommens komme modifiserte man det gamle hundre til 12 x 10, hvilken i sen-middelalder og opplysningstid ble kalt et "storhundre".