Jeg syns helleristningene kan være vanskelige å tolke noen ganger fordi hornene har en symbolsk framstilling. På Nämforsen har vi horn som påminner mer om båter enn horn. Vi ser det samme i Norge at i motiv fra samme periode som ved Nämforsen, har elgene båtformede horn. Hornene kan også være Y-formede ved Nämforsen, og påminner om den samiske verdenspålen. For sikkerhets skyld ser hornene på norsk side ut som trær.
Hvis elgmotivet i bronsealder/yngre jernalder representerer moder Jord, er treet på toppen av hodet en god indikasjon på at elgen representerer Madteraahka. Verdenstreet har da røttene sine i Moder jord. Maadteraahka betyr nettopp rotmoren, den roten alt levende er født av. Verdenstreet binder sammen himmel og jord, som verdenspålen gjør det. Himmelen er mannlig, Veralden olmai eller verdens mann, mens jorden og dødsriket er kvinnelig. At verdenstreet har en plass i samisk religion, ser man av Kautokeinomøssan som kalles "de fire vindenes møssa". Verdenstreet står midt i verden der de fire vindene møtes, i alle verdens religioner.
Verdenspålen er derimot et liminalt symbol som binder sammen himmel, jord og underjord. Når man da finner symbolet på Nämforsen, forstår man at stedet er et sted både for liv og død. Nämforsen er stedet der liv og død møtes. På sett og vis har da Nämforsen både med de nyfødte og de døde å gjøre. Når man vet at samene trodde på reinkarnasjon, at den dødes sjel tok plass i den nyfødte, forstår man at Nämforsen har vært et sted på grensen mellom dødsriket og de levendes verden.