Norska ynglingaättens ursprung

[Boreas]

Svenske Lena Peterson har udarbejdet et meget brugbart ”Nordiskt runnamnslexikon”, som jeg har anvendt en del.

http://www.sofi.se/servlet/GetDoc?meta_id=1765

Søger du på HringR i databasen får du denne forklaring -

HringR (?) mn.

Fda. Ring (äv. som binamn), fsv. Ring (äv. som binamn), fvn. Hringr (äv. som binamn)

Trol. av (fvn.) hringr m. ’ring’, snarast åsyftande smycke. (Det fvn. namnet har äv. tolkats som ’man från Ringerike’.)

'Ring' er direkte knyttet til Ringerike, som ved siden av 'Raumer-rike'/Romeriket beskriver landene omkring indre Oslofjord. Det er i dette området man finner 'opplandene' til de gamle konger over Raumerne i Viken - hvis sentrum knyttes til munningen av Glomma, dvs. Havslund og Borg, nåv. Sarpsborg. 'Hring' som navn kan således knyttes til odelsretten til 'ring-landet' eller 'Rikeriket'. Gårdsnavn og slektsnavn går som kjent nært sammen i tradisjonell navneskikk.
 
Harald Hårfagres sønn med Åsa Gudbrandsdatter ble døpt Hring. Han hadde kun en sønn, Dag Ringsson, identisk med den historiske Dag, der følger Olav Haraldsson til Stiklestad. Etter slaget må han og Harald Hardråde flykte til Sverige, hvor Dag får både opphold og større forleninger i Østgøtaland, utenfor den Store-Knuts og Bremernes rekkevidde.  

http://www.geni.com/people/Ring-Haraldsson/6000000003243418345

Olavs og Dags nærmeste kampfeller i Sverige er tydligvis Emund Gamle, der arbeider mot Bremen-stiftets grep om kong Anund og Sveriges formelle og offisielle ledelse - og for en tillknytning til den østlige kirkeorden. Emunds mor Edla kom som kjent øst fra 'Vendland' - og hans søster Ingegerd ble dronning i Gardariket.

Det tør være mer enn en tilfeldighet at Flateyboken presenterer Emund som Dags fysiske broder - i stedet for 'slagbroder'. Siden fortelles det ikke hvordan han oppnår konge-tittel.
I fall en norsk prins skulle blitt konge i Rusland på 1000-tallet ville det vært referet i ett antal kilder, samt fått et eget kapittel i Heimskringla. Men her er Snorre taus og Flateyboken den eneste som beretter om en konge ved navn Emund som starter karriæren som 'forsvarsminister' for den svenske Rurik-gren ('Linga-ætten') i Gardariket, under Dronning Ingegerd och Kong Jaroslav. Forklaringen tør være at Flateyboken saga om Emund faktisk handler om Emund Slemme INNEN han må ta over kronen i Sverige, etter Anund Jacobs død.

Det kaster også nytt lys over det mytiske "Ingvarstoget", hvis historiske grunnlag referes på de berømte runesteiner fra Emunds tid som konge i Sveariket.
 

Snorre Sturlasson nämner att Emund var kung över svearna 1030 och 1035 och gav då stöd till först Olav den heliges och sedan Magnus den godes försök att göra sig till kungar av Norge.

---

Emund ska ha haft åtminstone två barn. Adam av Bremen nämner en son vid namn Anund, mer om detta nedan, och Hervararsagan nämner att Emunds efterträdare Stenkil var gift med hans dotter. Namnet på denna dotter eller Emunds hustru är dock okänt. Adam av Bremen anger att Stenkil antingen var hans styvson eller brorson (alternativt systerson) men en så osäker uppgift förtjänar ingen tilltro när Hervararsagan är mycket tydligare. I synnerhet eftersom de släktskapsförbindelser som redovisas i Adams verk ofta är tveksamma. Eventuellt skulle Ingvar Vittfarne vara hans son eftersom den Emund som enligt Ingvar Vittfarnes saga var hans far uppvisar en hel del likheter med Emund den gamle. Dessutom är Adam av Bremens omnämnande av sonen Anunds död i Kvinnolandet en uppenbar förväxling med Ingvar Vittfarnes död i Georgien 1041. Ifall Ingvar var son till Emund den gamle kan vi med hjälp av de runstenar som vittnar om Ingvar Vittfarne dra slutsatsen att Emunds hustru hette Ingeborg.

http://www.tacitus.nu/svenskhistoria/kungar/vikingatid/emund.htm

[Emund Slemme]

Der er en andel af denne fortælling (Flateyboken) der har historiske rødder og kan bekræftes. Kong Ring er en spændende sagnhistorie - men er det historie, der kan valideres?

Harald, kaldet Hårderåde, var søn af Sigurd Syr og Åsta Gudbrandsdatter. Åsta var først gift med småkongen Harald Grenske med hvilken hun fik Olav den Digre - hvis søn var Magnus den Gode. Senere blev hun gift med Sigurd Syr og fik sønnen Harald. Harald Hårderåde kæmpede med sin halvbror i slaget på Stiklestad år 1030, hvor han blev såret og umiddelbart efter drog til Miklagård - bedre kendt som Konstantinopel. Her hvervede den byzantinske kejser Harald som lejesoldat og efter femten år returnerede han til Norge, hvor han blev Magnus den Godes medregent.

http://www.vikingetidenskonger.dk/

[Boreas]

Der er en andel af denne fortælling (Flateyboken) der har historiske rødder og kan bekræftes. Kong Ring er en spændende sagnhistorie - men er det historie, der kan valideres?

Beklager at jeg forvekslet mor Åse for mor Åshild - som iflg. Snorre heter Ringsdatter og var datter av Hring Dagsson.  

I «Rosensverdslektens forfedre» omtales de sisste ettlinger fra det gamle vest-norske kystaristokrati (Håleygætten) og deres ulike ekteskapsforbindelser til adeln på Raumerrike (Viken), Ranarike, Svealand og Danmark. Her anføres Åshild som datter til Ring, mens Mogens Bugge i «Våre forfedre» kaller henne Åshild Dagsdatter.  

I følge Snorre var Dag Ringson en av Harald og Åshilds sønner, men det er en tydlig misforståelse. Derimot får Hrings datter Åshild sønnene Dag Haraldsson (ca. 901) og Hring Haraldsson ca. 903. Etter Hring kommer så - iflg. Idar Linds genealogier - en Dag Ringsson som så får Rörek og Ring, hvilken tydligvis får en ny Dag - hvis alder stemmer med den våpendrager som sammen med Olav Haraldssons ble de frie goternes siste skanse.

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Dag%20Ringsson

http://www.missouri-mule.com/kingsofnorway2.html
http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Ashild%20Ringsdattereng.asp

Bemerk at Åstas andre husbond, Sigurd Syr, også tituleres som "av kongsslekt" - ikke av Ynglinger eller Skjoldunger - men "fra Opplanderne":
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps03/ps03_238.htm

I "Historia Norwegie" beskrives "Haroldum Grensca" og "Asta filiam Gudbrandi Culu" og hennes giftemål med "Siwardus Scroffa rex montanus" - "filius Halfdan, filius Siwardus Risi". Raumer/Rings-ætten kunne altså fortsette å styre Øst-Norge, mens Ragnarssønnene med Ravnebaneret fungerer som 'sjökonger' for leidangen og dermed vernet av kyster og handelsleder.  

Utover dette beskrives att man blant Raumer og Håleyger holder ett eget landvern (hjemmestyrker) i sine respektive riker. Det er tydeligvis restene av Raumernes landvern som følger Dag Ringsson og til Sverige og Trøndelag - der man 1030 utkjemper slaget om Norge og Norges berømte leidangsflåte, før Olav Haraldsson lider heltedøden i kamp for landets frihet.

Samarbeidet mellom de ulike kongsætter i Norden - og deres respektive adel - er visselig nært og gjensidig avhengig - genom hele vikingtiden. Til tider ser vi også att jarler og 'riks-jarler' fra de gamle norske kongsætter også tar ledelse over egne leidangsstyrker i Skjoldungenes ånd, som Håkon Jarls leidang værn av Danevirke på 980-tallet.

Sporene etter den gamle Ring/Raumer-ætten man finner med Sigurd Ring/Rise/Syr og Dale-Guldbrand, 'hersen' fra Gudbrandsdalen. Gudbrand Kula (ca. 970-1020) får døttrene Ulvhild, Isrid og Åsta. Åsta giftes med Harald Grenske og får Olav Haraldsson, der igjen får datteren Ulvhild. Navnskikkene synes alltså å bekrefte en bestemt, adlig navnetradisjon som ikke gjenkjennes blant Ynglinger eller Skjoldunger - men på Ringeriket...  

http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps03/ps03_460.htm

[Boreas]

I Flateybokens Saga om Kong Emund berettes att han hadde 'brødrene' Rørik (Rau-reks) og Dag. Nå passer ikke Emund med navneskikken til Raumernes og andre goteres kongeligheter. I Sverige derimot finner man flere av dem. Under første del av 1000-tallet finner vi sogar en avsatt kronprins ved navn Emund. Carl Philip er alltså ikke den første...(!)

Det berettes at denne Emund fikk en sønn Ingvar, som forgjeves forsøkte å få sin kjære farfar - kungen - at reversere prosessen ved å godkjenne ham som tronpretendent, etter de gamle lover og traditioner. Det stod på den tid utenfor Olavs makt, og da biskopen mobiliserte til lydighet ble den kristnede Anund påtvunget såvel kongefamiljen som deres hovgoder, lagmenn og ridderskap - som landets nye konge.

Det er i disse tider Torgny lagmann og Rògnvald Jarl blir kjente for sine diplomatiske kunster. Etter 1030 blir de landflyktige ridderne Dag og Rørek Ringsson tydligvis med Harald Hardråde og Emund Olovsson til Holmgård og Gardariket.

Innen den tid hadde Rògnvald, Jarl i vestre Gøtaland, fulgt Emund Gamles søster Astrid till bryllup i Borg, Raumernes gamle hovedstad og Olav Haraldssons kongssete. Deretter drar Ragnvald med Ingegerd fra Sigtuna til Vladmir i Kiev. I Flateybokens versjon følges hun av en hird ledet av Emund, Dag og Hrørek.

Når vi nå kjenner Dag og Hrørek som Hrings sønner - og Emund som Astrid og Ingegerds gamle, konservative (hedenske) broder - kan vi forhåpentligvis skisse fram konturene av den historiske Ringsætten - og den historiske Emund, der bar kongsnavn og verdighet i Gardariket - før han blev, mot alle odds, hjemkallt till Sverige...

När sommaren 1019 kom avreste Ingegärd till Gårdarike där hon strax gifte sig med Jaroslav. Med sig på resan hade hon jarl Rangvald, som också medförde sin hustru, prinsessan Ingeborg och sönerna Ulf Jarl och Eilif Jarl. Som utlovat fick hon Aldejoborg och Ingermanland men lät makten över Jarlsdömet gå över på Ragnvald som levde där i lång tid i välmåga.

I sitt andra gifte med Astrid Nialsdotter från Halogaland i Norge fick Ragnvald sonen Stenkil. Efter Rangvalds död återvände Astrid till Sverige tillsammans med sin son Stenkil och gifte om sig med den svenske konungen Emund gamle.

http://historiska-personer.nu/min-s/p69e0b9b5.html

Vi har altså en tydelig historisk bakgrunn for "Sagan om Emund", der avtjener mange år som leder av 'landværnet' i Russland - under Jaroslav den Vise og Ingegerd - inntil hans bror Anund Jacob dør høyst uventet - ung og barnløs, sommeren 1050. Da Emunds sønner ser ut til att omkomme under samme krigstog innebærer alltså året 1050 ett sammenbrudd i den gamle forsvarsorganisasjon for Østersjølandene - hvis politiske kjerne var Ynglinga-ættens hovedsæte i Uppsala.  

[Emund Slemme]

Hej Boreas
Spændende og interessant emne.

De fleste af dine links ang. nævnte semi-historiske konger refererer til generelt slægtsforskningsarbejde og kan ikke anvendes som bevis for deres historiske eksistens. Hvis kong Hring - og dennes familie - var historiske personer med en vis gennemslagskraft i deres levetid, ville det ganske givet fremgå af de udenlandske kilder, som vi ser det med Ragnar Lodbrog og hans sønner.

Hvis det er sandt at disse Hringssonar har eksisteret burde det så ikke fremgå - i det mindste - af de forskellige russiske krøniker? Som vi ser det med Harald Hårderåde.

[Boreas]

Emund,

Man skal lytte til kjentfolk når man skal gå i fjellet. De frankiske krøniker, gresk-ortodokse annaler og muslimske 'feltrapporter' fra sporadiske møter med væringer kan neppe betraktes som primærkilder om Nordisk Hedenold. Kirkefedrenes historiske forhold til misjonsmarkene i nord kan knappt anses som hverken objektive eller velinformerte - eller hva?

Sålenge vi har ett vell av nordiske sagatexter, legender, myter, gude- og heltesagn kan vi rolig gå ut fra at disse kilder har en renere sannhetsgehalt, selv om språkets vendinger og kenninger iblant kan være svære att tolke, utfra vårt protestantiske - og dermed begrensede - verdensbilde. Greske, latinske og arabiske tekster er ikke pr. derfinisjon mer verdt enn norrøne, selv om deres språkbilleder er lettere å begripe. Att moderne skolastikere fristes til å oppvudere 'anerkjente' (les: katalogiserede) annaler fra utlandet - og dermed desavuere hjjemlige tekster de ikke helt forstår - er så en annen historie.  

Fjellfolkets særegne dialekter og billedmotiver betyr alltså ikke at de er mindre etterrettelige i forhold til essenserne i sin egen forhistorie. Tvert imot. Ingen er bedre kjent i fjellene en nettopp lokalbefolknigen...  

Ovennevnte linker er iofs. greie, som 'lyncheck'. Vil du dykke ned i deres kilder kan jeg anbefale PA MUnchs arbeider, der fortsatt står som monumenter i Nordisk forntidsforskning. I løpet av de seneste måneder har de sogar blitt digitaliserte:

http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Andreas_Munch

[Emund Slemme]

Jada.

PA Munch, Gustav Storm og Johannes Steenstrup - har alle givet et væsentligt bidrag til historien. Jeg er helt fortrolig med stoffet. For ikke at forglemme Sophus Bugge, Herman Möller, Ludv. Wimmer - og mange andre fra den tid.

Og hvad kan de så tilføre problemstillingen omkring den semi-historiske kong Ring

PS.: det er naturligvis ikke alt relevant stof, der kan hentes på nettet.

[Boreas]

Harald Haarfagres berömda kungsgård på Avaldsnes är under utgrävning.

Tunet blev röjd och bebyggd för 3.500 år år sen och har därefter producerat 1,5 m. matjord. Omkring år 200 blev gården kraftigt uppgraderad och man anlade en 43 m stor tumulus med mycket rikt gravgods.

Da denne haugen, Flagghaug, ble gravet ut i 1834, kom en av Skandinavias rikeste mannsgraver for dagen. Ikke bare inneholdt den en massiv gullhalsring på snaut 600 gram. Krigeren hadde også fått med et romersk sverd, bandolær, skjold, lanse og spyd, alt av høyeste kvalitet. Han hadde også med seg flere fingerringer av gull, spillebrikker, drikkehorn og romersk dekketøy: vinsil, kar og fat av bronse, alt med utsøkt dekor.

Under sommaren hittades resterna efter ett hus i närleken av storhögen - 20 meter långt och 6,7 meter brett. Kolprov från husets eldplats har givit en preliminär datering till 300-400 e. Kr.

Projektledare Dagfinn Skre:

Hva slags bygning kan dette være? Hall kalles storgårdens representative rom i jernalderen. Der tok gårdens herre og frue imot gjester, og der holdt deres krigere til. Til forskjell fra i andre oppholdsrom på gården, foregikk det ikke matlaging eller håndverk i hallen.

I tidlig jernalder var slike rom ett av flere i langhuset, som i det som for noen år siden ble gravet ut på gården Eide i Gloppen i Nordfjord. Der utgjorde hallrommet om lag 12,5 meter (ca. 100 kvadratmeter) av en seksrommet bygning på vel 43 meters lengde. I noen regioner i Skandinavia fortsatte man helt frem i vikingtiden å bygge hallrommet som en del av langhuset, som det rekonstruerte i Borg i Lofoten.

Men i enkelte regioner ble det fra omkring år 300 av på noen storgårder reist separate hallbygninger, gjerne kalt saler. Blant de eldste er det såkalte ’Hus V’ fra Gudme på Fyn, fra slutten av 200-tallet. Den salen var 25 meter lang og 10,5 meter bred. En mer vanlig størrelse for tidlige saler hadde nok den fra 300-tallet som er avdekket i Vallhagar på Gotland; den var 15 meter lang og 6,5 meter bred. Først i 600- og 700-årene bygges de riktig store salene på 35–60 meters lengde, f.eks. på Huseby i Tjølling, Vestfold, i Gamla Uppsala i Uppland, og i Tissø og Lejre på Sjælland.

http://www.khm.uio.no/prosjekter/avaldsnes/nytt_fra_utgravningen/Hovedresultater_2011.html

Efter att Harald Haarfagre lyckades samla den norska kust-aristokratin vid Hafsfjord - ikring år 872 - blev Avaldsnes på Karmö i Bockenfjorden vigd till kungsgård. I Àgrip-versionen av "Noregs konnugatal" återges ett kväde av skalden Oddmiör - efter att Haarfagres kröning vid Hafrsfjord:

"Skoldungen drev med skylten
Skeidar-Brand ur landet
Redde så konungen sedan
smart (för) hela Norge"
 
http://sagnanet.is/saganet/?MIval=/SinglePage&Manuscript=100203&Page=4187&language=english

Texten är från 1100-talets slut. Här identifieras allt Harald Haarfagre som en "skjoldung". 100 år senare förklarar Ynglingatal och Ynglingasagan att samma Harald kommer från Ynglinga-ätten. Betyder det att 'skjoldungarna' - och möjligen dom föregående 'skilvingar'/'skilfingar' - var en avknoppning från Ynglinga-ätten?!

[Boreas]

Far till Harald Hårfagres far, Halvdan Svarte, har länge varit en gåta. Troligen finns här ett tips i Odinkarrs genomgång av ynglingen Ragnar Lodbrok och hans söner: 

Halfdan (875-877), konge af Northumbria.

To sølvpenge slået i hans regeringstid er kendt. Halfdan (Hálfdan, Halfdene, Healfdene, Albdain, Albann) er søn af Ragnar Loðbrók. Jvf. ”Þáttr af Ragnars sonum” (kap. 1) hed Ragnar (Ragnarr)’s 2. kone Áslaugar, også kaldet ”Randalín”. De fik fire børn, hvoraf den tredje kaldtes "Hvítserkr". Da ingen anden kilde nævner personen Hvítserkr sammen med Halfdan, er det argumenteret at dette måske kan være samme person.

Halfdan tager kontrol med London år 871-2 e.Kr.;  angriber Mercia ca. år 874 e.Kr. og tager kontrol med Northumbria år 875 e.Kr. Han måtte søge til Irland år 877 e.Kr. Jvf. Ulster-krønikerne (Annála Uladh) for år 877 e.Kr. dør ”Albann” i et træf mellem de danske og de norske ved Loch Cuan (Strangford Lough, County Down, Nordirland). Indskriften på de to mønter lyder henholdsvis ”VLF DEN(E?) XRX+" (se ovenfor) og ”ALFDENE RX” (med ”N” rejst omvendt på begge mønter). Mønterne bærer London’s mærke og må derfor være slået her år 871-2 e.Kr.

http://www.verasir.dk/show.php?file=chap5-10.html

[Boreas]

Og hvad kan de så tilføre problemstillingen omkring den semi-historiske kong Ring

Det kan vise seg at den semi-historiske Sig-urd Ring var søn av kongen i Sigtuna, og dermed tillhørte ynglinga-ætten. Det tør innebære at Sigurd hadde titel av prins/hertug/landshøvding/länherre/lendermann.

I et pyramidalt ættesystrem ville hans sønner og døttre automatisk få jarle-status. Hans kjente søn, Ragnar Lodbrok, blev alltså utvalgt - trolig i forbindelse med Det Store Stæmne på Bråvalla - som den nye, felle leder av de nordiske sjøstyrker - og titulert som en felles 'riksmark' og 'konge over krigerne' (vikingene)'. Dermed bli ordet 'viking' synonymt for 'kriger' og 'militær'. Før Feltherrene og Riksmarkenes tid ble alltså stridskreftenes øverste leder kalt "viking-konge" eller "sjø-konge".

Envidere kan det betyde at den semi-mytiske kong Sigurds søn, den halv-mytiske 'viking-konge' Ragnar Lodbrok, hade en søn med den vakre og høybyrdige kvinnen "Kraka" fra Norge - slik en norsk myte fra Hvin (Kvinesdal) beretter. I så fall kan man klart knyte Lodbrok-sønnen Halvdan til Norge og den vest-norske Håleyg-ætt, hvorfra Halvdan Svartes kone Ragnhild føder Harald Hårfagre.

Slike llianser ville være en forutsettnng for å skape en omforent organisasjon som kunne samle, trene g utvikle leidangsstyrkene som reelle millitære enheter, hvis oppgave det var å holde seilngsrutene åpne og trygge, samt å delta i de kamper som stadigvekk utspant eg i kamoen oim NV Europa, mellom kristne korsfarere og den skandinaviske alliansens forsvarsstyrker.

I det lys gir linjen fra Sigurd Ring logisk mening. Som søkonge kunde Hans søn opprette ett 'admiralitet' på Sjælland, der Lejre igjen fikk bli hovedkvarter for en egen, fælles-skandinavisk kriger-konge og en kriger-adel. Deretter blir Lodbrokssønnene tilldelt hver sin region - med oppgave å mobilisere alle alliansens len og herreder.
Sist i køen kom altså det nordenfjeldske Norrig, der ikke ble inlemmet i det faste 'mantall' før Hårfagre ankom Tron-hjemmet i Trøndelag...

Opphavet til Harald Hårfagres far, Halvdan Svarte, har længe vært en gåde. Nu behøver måske norske historikere ikke lenger forklare den norskeYnglinga-ætten med en heller mærkelig skogstur gjennom Værmland, slik Snorre med påholden penn beretter om den svenske konge Olov Tretælgjas ankomst til Norge.

Berettelsen kan utmerket vel værerelevant for en indvandring av svensk jordbruksadel till Solør, vestre Hedemark, Ùppland og sør til Ùppsal, alt vest av Rauma elv (Glomma). Men det er altså en annen historie.

Odinkarrs genomgang av ynglingen Ragnar Lodbroks søn Halvdan, som gjengitt ovenfor, gir sogar en klar forbindelse til de vest-skandinaviske vikingers hovedanliggende: sikringen av Nordsjøen og de skandinaviske allierede i Frisland, Holland, Valland, Flemland, Bretland og - ikke minst - de Brettske øyer...



http://www.verasir.dk/show.php?file=chap5-10.html

[Kylarvende]

Ang Åslög el Kraka. Det kan vara både det kroppsliga och det själsliga som menas. Det används både nedsättande och medlidande.

The byname Kraka, occasionally translated into Crow [1], deserves some attention. Preferably one would like to know what Kraka referrers to in the looks of a person. According to [2] the concept of krake has with time changed. However, it seems to have its origin in a curved or crooked and tiny tree, a slender bar with a hook, a dry (spruce)-stem with the de-needled branches remaining. Later it was used for bars and poles, particularly such with remaining branch-stomps used as flakes within farming. In transferred meaning a krake is a ”poor or tiny person” or an animal who is weaker, more slender or frail than can be regarded as appropriate. Regading horses, “horse-krake”, can be compared with Randalin [3].

In the case of Rolf kraki it is used as a word for the old ladders just having a center pole.

[1] http://www.ellipsis.cx/~liana/names/norse/vikbynames.html

[2] http://sv.wikipedia.org/wiki/Krake_(figur)

[3] http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/2rory.pdf

[Emund Slemme]

Halfdan (875-877), konge af Northumbria.
Halfdan tager kontrol med London år 871-2 e.Kr.;  angriber Mercia ca. år 874 e.Kr. og tager kontrol med Northumbria år 875 e.Kr. Han måtte søge til Irland år 877 e.Kr. Jvf. Ulster-krønikerne (Annála Uladh) for år 877 e.Kr. dør ”Albann” i et træf mellem de danske og de norske ved Loch Cuan (Strangford Lough, County Down, Nordirland). Indskriften på de to mønter lyder henholdsvis ”VLF DEN(E?) XRX+" (se ovenfor) og ”ALFDENE RX” (med ”N” rejst omvendt på begge mønter). Mønterne bærer London’s mærke og må derfor være slået her år 871-2 e.Kr.

Hej Bo; her er lidt mere kronologi med kilder, for denne norske vikingehøvding, Halvdan -

År 865; Den store hær lander i East Anglia; Sidroc, Ivar, Ubbe og Halvdan

År 868-69; En talrig hær under ledelse af 5 konger Gudrum, Bagseg, Oskitel, Halvdan og Hamund (Anund) og jarlerne Frene, Ivar, Ubbe, den ældre og den yngre Sidoc, Asbjørn og Harald, kommer de betrængte vikinger til hjælp. Kilde: Erik Kroman 1976 s. 82.

År 870; Halvdan invaderer Wessex.

År 871; Halvdan og Bagseg leder slaget ved Ashdown; her falder kong Bagseg, den ældre og den yngre Sidoc, jarl Frene og jarl Harald. Kilde: Angelsaksiske Krønike.

År 871-72; Halvdan slår mønter i London og nævnes iøvrigt som hærfører. Kilde: Anglo-Saxon-Chronicle af D. Whitelock.

År 873; Halbdeni (Halvdan) anmoder om fredsforhandlinger med frankerne ved Ejderen som grænseflod, hvor hans sendebud overrækker kejseren et sværd med guldfæste. Sigfred regerer sammen med broderen Halvdan. Halvdan uddeler jord i Deira (S. Northumbria). Kilde: Anglo-Saxon-Chronicle af D. Whitelock, Annales Fuldenses 873.

År 874; Vinterkvarter i Repton (Mercia). Samme år deles vikingehærene således: 1) Halvdan tager til York i Northumbria (Tyne) permanent , 2) Guthrum bliver i Cambridge (East Anglia). Kilde: Anglo-Saxon-Chronicle af D. Whitelock.

År 876; Halvdan uddeler land i Mercia og grundlægger kongeriget Northumbria.

År 877; Halvdan (Albann) falder i Irland ved Strangford Lough. Kilde: Anglo-Saxon-Chronicle af D. Whitelock, Annals of Ulster U877.5.

mvh Karsten

[Emund Slemme]

År 876; Halvdan uddeler land i Mercia og grundlægger kongeriget Northumbria.

Jeg har tjekket denne information med de old-engelske kilder - og det ser ud til at der kun står, at Halvdan uddelte land i Northumbria.

Angelsaksiske Krønike 876,
”& þy geare Healfdene Norþanhymbra lond gedælde. & ergende wæron & hiera tilgende.”

Samme krønike, Manuscript A, 876,
skriver biskop Asser:
„Eodem quoque anno Halfdene, rex illius partis Northanhymbrorum, totam regionem sibimet et suis divisit, et illam cum suo exercitu coluit.“

Læg mærke til at Asser kalder Halvdan for konge (rex).