Författare Ämne: Arkeologins myter  (läst 887 gånger)

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
Arkeologins myter
« skrivet: januari 18, 2015, 12:54 »
Med utgångspunkt i dom hållningar, föreställningar och fördomar som tidigare utvecklades i norsk och nordisk arkeologi undersöker man nu mer noggrant hur man kan tolka arkeologin i mer objektiva, kontextuella former. Vill man undvika skapa eller upprätthålla faktoider, fördomar och folkmyter - t. ex. om "Nordens fattiga järnålder" - blir självkritiken gärna lika viktig som källkritiken.

Citera

Myten om myten - en analyse av norsk forsking på førromersk jernalder

Vitenskapen blir formet av de spørsmål man stiller og de data man samler, og hvordan man skriver om det. Det er mer enn bare materialtilfanget og observasjoner av det som former arkeologenes tolkninger. Dette er et konstruktivistisk syn, jf. Søren Kjørups beskrivelse:

”Generelt kan man ved «konstruktivisme» forstå det synspunkt at den virkelighed vi
oplever og erkender, i større eller mindre grad er formet eller skabt gennem selve den
måde vi tænker og taler om den på, gennem vores måder at beskrive, afbilde og forklare
den på, altså gennem vores sprog og andre tegnsystemer og gennem vore begreber, og
gennem sociale konventioner” (Kjørup 2001:7).


När fattiga bevis blir bevis på fattigdom bevisas enbart att här fattas förstånd:

Citera

Beskrivelsen av det førromerske materialet som “fattig” går igjen i de fleste tekstene helt frem til i dag. Begrepet brukes i flere nyanser. “Funnfattigdom” brukes for å beskrive manglende funn, mens “fattige funn” beskriver kvaliteten på funnene. “Fattige graver” brukes både om graver som har en lite synlig utforming eller som inneholder få eller ingen gjenstander.

Farbregd (1972) og Wangen (1999) diskuterer betydningen og bruken av begrepet. Bruken har avtatt de siste 20-30 årene.

...

Beskrivelsen av et gjenstandsmateriale, og særlig graver og gravgods som fattige, er imidlertid blitt hengende igjen. Wangen (1999:56-60) tar opp hvordan denne språkbruken har bidratt til at graver med lite gravgods blir ansett for å være mindre interessante både som kilder og “utstillingsobjekter”. Hun mener at det har skjedd en betydningsforskyvning i begrepet funnfattigdom. Fra å beskrive en periode med få funn, er betydningen delvis gått fra at begrepet funnfattig beskriver funnene kvantitativt, til at det beskriver materialet eller perioden.


https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23077/Daehlen_MasterDUO.pdf?sequence=2
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Binriindy

  • Novis
  • Antal inlägg: 2
SV: Arkeologins myter
« Svar #1 skrivet: januari 26, 2015, 05:23 »
I admire in you, it is a very good example of it.