Författare Ämne: Korståg till Finland - ikring 1050?  (läst 50886 gånger)

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Korståg till Finland - ikring 1050?
« Svar #260 skrivet: oktober 12, 2014, 12:18 »
Adams etnografiske metode, som beskrevet i sidste indlæg, kan aflæses i beskrivelsen af den hedenske kultpraksis.

Hører ikke dette emne også til i en annen tråd?!  :-[
« Senast ändrad: oktober 12, 2014, 12:49 av Boreas »
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Korståg till Finland - ikring 1050?
« Svar #261 skrivet: oktober 12, 2014, 12:40 »
Lad os lige tage den om 'Scytiam' en gang til   ;)


Gjerne det - men da på en dertil egnet tråd.  ::)

http://www.arkeologiforum.se/forum/index.php/topic,6374.new.html#new
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Korståg till Finland - ikring 1050?
« Svar #262 skrivet: oktober 12, 2014, 12:56 »
Tack
Äntligen fick du fram informationen så att även jag fattade den. Trots upprepade snabbläsningar har jag missat det hos Adam. Mycket slarvigt av mig.


Du har fått samma länk angett tidigare - också. Men du har tydligen inte läst den alls - innan, vare sej snabbt eller noggrant. Innan du tar argument och källor på allvar borde du avstå från impertinenser och ständiga digressioner för att lägga det arbete du borde göra själv på andras axlar.
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Korståg till Finland - ikring 1050?
« Svar #263 skrivet: oktober 12, 2014, 13:04 »
Om man nu faktiskt läser om vad Adam skriver istället för att hitta på citat så placerar hqn skridfinnarna i Dalarna och norrut. Det stämmer bra med samernas utbredning. Helsingland delas senare mellan två stift, Uppsala och Västerås.

Selånger och Tuna är grannsocknar och kan väl ha varit en sammanhållen region med gemensqm kyrka.

Det här har vi redan ältat på en egen tråd - vilket du lär ha glömt. I stället för att beskylla andra för att 'hitta på' borde du definitivt titta dej själv i spegeln - först. Sen kan du ta fram den svensk-latinska ordboden och kolla det citat du hänvisar till - en gång till - innan du börjar fantisera om 'samer' och 'utbredning' - på denna tråd också.
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Korståg till Finland - ikring 1050?
« Svar #264 skrivet: maj 06, 2015, 10:19 »
Vikingasal påträffad på Åland

Lämningarna efter en 40 gånger 12 meter stor långhusbyggnad från yngre järnåldern kan innebära att Ålands historia skrivs om. Fynden inom området går från 500-talet till vikingatidens slut:

http://www.svd.se/nyheter/utrikes/vikingasal-patraffad-pa-aland_3570102.svd

Birka spooking:
https://kvarnbohall.wordpress.com/2014/05/09/birka-spooking/

Finsk saga (1987) berättar om ödesdigert korståg till Åland och södra Finland, år 1050:
https://www.youtube.com/watch?v=A1dk6Ema-3c
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Korståg till Finland - ikring 1050?
« Svar #265 skrivet: maj 06, 2015, 21:39 »
Da Olof Skottekonge fikk overta i Uppsala var Sverige fortsatt hedensk, men etter den katolske indmarsj i Danmark var den forestående "kristning" kun et sprørsmål om tid. Etter at Ottos, Poppos og Burislavs sverddrager, Olav Tryggvasson, hadde kuppet makten i Norge kom også svearne i en meget vanskelig skvis.

Etter Danmarks fald og den russiske ynglinga-ættens allianse med¨Øst-Rom ( Konstantinopel) må også svenskenes konge bøye kne for overmakten og ta den ydmykende vei til døpefonten. Gjennom å søke en diplomatisk løsning med den engelske 'kristkirke', via kollega Svein i Danmark, klarer Olof å sukkre pillen gjennom å inviterer engelske biskopper. 

Dermed unngår man at den norske renegaten, den keisertro Olav Tryggvasson, kan erobre og plyndre vendernes gamle og 'grunnrike' hovedsæte - hvilket Âgrip kaller. Jmfr. Adams fjerde bok om 'øyene i havet' der samme område kalles 'Vinland'. Begge referanser må forstås som det "Vinlandt" man finner på 1700-tallets hollandske kart over Finskebukta og Finland.

Begynnelsen på slutten av det gamle Norden kommer imidlertid 25 år senere - etter at Knut d. Store hadde blitt Gullfotens tjener, kvittet seg med de gjenværende motstandsmenn i nord og lagt hele England, Danmark og Norge inn blant kejserens lydriker. De forjettede guldskatter i Vinland (Finland) klarer han dog ikke at erobre, takket være de gjenværende motstandskræfter i Sverige og Norge - der i alliance klarer å stanse Knuts ved Helgeå, 1026.

Under Svein Ulfssons tid lykkes det imidlertid krigerpaven Leo IX å samle den danske-engelske skipsflåte i Vismar-bukten, hvorfra de kan skipe 30.000 av central-Europas rammeste legionærer efter den svenske kyst til "hyperboreernes land" - dvs. Åland og Finløand. Underveis får man veiledning av "den blinde Jakov" - dvs. svenskens kristne prins Anund Jakob - som med de utplasserte biskopper i Sverige kan garantere for den frie passage nord til 'gøtenes gamle Birka' (Åland) og ind i det antike Nordens kulturhistoriske centrum og siste fæste - det sagnomsuste "Hyperborea", der de gamle idoler, aserne bodde - i det krøssus-rike Vinland.

Dette er sommeren 1050 - og hendelsene som fulgte kan man ennå ikke snakke høyt om - av en eller annen grund. Skildringen av det siste og skjæbnesvangre destruktionen av det historiske Asgård og Nordens antikke kunskapskultur er imidlertid bevart i diverse berettelser, nedtegnet og bevart på øyene vest i havet, der den katolske middelalder-censur ikke rakk helt til. Av den grund kan vi fortsatt læse om et historisk holocaust - der Vinlands (Syd-Finlands) gamle, hellige grænser krænkes, Asgård brændes og alle templer og bygg jevnes med jorden. Hændelsen omtales i Voluspå og andre bundne diktverk som 'ragnarok - der "Rum driver (seiler) østad, med rovsultne mænd" og "Surt rammer med svidende ild - og blodige sverd der blinker i solen".

Etter at det hele er over hadde også den naive Anund mistet både hird og liv,  hvorfor det passet bra at han i de historiske annaler fikk bære skammen. Av den grunn fikk han økenavn som "den blinde" (russisk), "kullbrenner" (vest-gøtaloven) og "helbrenner" (finsk). Undertiden hadde imidlertid den katolske ekspedisjon blitt kjent i Sverige - hvorfor det oppsto ett folkeopprør mot de katolske kirker og æmbetsmænd i landet. Av den grund fikk biskopene som hadde tatt del i dette albigenser-tog - og sørget for at ingen svenske vittner kom levende hjem - rømt Sverige og tatt tilflukt sør om Skåne. Derfor fikk den svenske 'hedendom' en kort renesanse, under den anti-katolske Emund Gamle, 1050-61.


“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Korståg till Finland - ikring 1050?
« Svar #266 skrivet: maj 06, 2015, 21:40 »
Efter hans død kan de katolske biskopper vænde tilbake. Når den nye biskop for "Birka og øyene i baltiske havet" skal indta sitt embete finner han imidlertid ut at "Birka er jævnet med jorden" - hvorfor biskop Hiltin - "overvældet og trætt av møye" får reise hjæm til ærkebisp Adalvard og berette at Åland og Finland nå er ute av spill og forbudt som område for handel og vandel. På det finske fastland eksisterer det fortsatt en finsk befolkning, nord for skjærgårdsfylkene - og disse blir det nå forbudt å kommunisere med for "alle lovlydige kristne". Ett nytt handels- og bispesæte for øst-gøterne opprættes dæretter i Lindkøping.

De arkeologer som har virket på Åland gjennom hoveddelen av sin aktive karriære - f.eks. Matts Dreijer - har lenge undret seg over den "fyndtomhet" som oppstår omkring 1050 og varer fram till 1200-tallet. Dessuten har finske arkeologer det eksakt samme problem for hele kyst-strekningen mellom Åbo og Borgå. Følger man elvefarene inn fra Åbo finner man i dag plassen Åminne. Her har finske folkelivsgranskere funnet et lokalt sagn, basert på mindesmerker. Her heter det at en "veldig armê" innvaderte egnen og foretok en massiv menneskeslakt - så de "vadet i blod til anklene".

Forøvrig kan man lese om saken i såvel Voluspaa som Hervardssagen og Ingvardssagaen - samt ellers i Snorre og hos Adam. For å øyne den konkrete sammenhengen må man imidlertid være oppmerksom på vad enkelte har kalt 'det første og eneste korstog' til Finland. I 1750 kjente man fortsatt til dette 'korstoget' - vilket framgår av handlingerne i Riksdagen 1749 - da de svensk-russiske kriger hadde rasert Finland og det nye festningsverket "Sweaborg" skulle bygges - "etter 700 år under Sverige".

Årsaken til att korstoget har blitt betraktet som 'svensk' er deltagelsen til den svenske kong Anund og hans biskopper og hird. Nå fortelles det intet om biskoppene skjæbner, men kongen og hele hans hird omkom underveis. Iflg. Adam var det fordi "amazonene" hadde "forgiftet sine brønner". Minnesteinene i Uppland forteller dog en litt annen historie - selv om den geografiske presisjonen i de angitte dødssted står noe tilbake å ønske. Men at katastrofen skjedde i "østerlandet" har de alle til felles.

Etter denne tid blir ferdsel til Åland og Finskebukta forbudt. Man vil ikke ha hverken vitner eller samtidige rapporter om det som her har foregått. Ettersom det finske aristokratiet nå har "gått ut av tiden" stopper også all handel mellom rurikidene og Sverige opp. Dermed mister de gjenværende vikinger i nordre Skandianvia den siste rest av politisk og økonomisk støtte. Sammenbruddet i handeln med Asia isolerer mao. de nordiske land fra alle alternativer til den katolske handelsvælde - hvorfor paven stolt kan forkynne at "ingen fresle finnes utenfor den katolske kirke". 

Nå kan også Adam berette at "kristendommen har bredt seg til verdens ytterkanter" - og at "götarnas Birca" har blitt ødelagt. Årsaken til ødeleggelsen nevner han ikke med et ord - pladsens signifikans må imidlertid nevnes ettersom stedet hadde vært hovedsæte for kirkens tidligste misjonærer og nordligste biskopsstift. Reaksjonene etter pavens massaker av finnene var imidlertid såpass sterke at man ikke turte å legge et nytt biskopssæte så langt nord, hvorfor man havnet i Linkøping. Lurer man på hvorfor Emund Slemme fikk muligheten til å fordrive de katolske biskopper fra Sverige kan man nu få forklaringen. Minnessteinene representerer mao. etterdønningerne fra et sviende og sluttgyldig, militært nederlag - der i sin konsekvens ble et kulturelt og sosialpolitisk ragnarok for såvel ålenninger og finner som baltere og skandinaver.

“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Korståg till Finland - ikring 1050?
« Svar #267 skrivet: maj 06, 2015, 21:40 »
Endringen i politiske og økonomiske forbindleser kan forøvrig ses i det arkeologiske matereialet fra hele Norden. Logikken bak valget av årstallet 1050 - som slutten på vikingtiden - er ikke noe man har funnet fram til gjennom loddtrekning. Nå kan vi sogar forstå de økonomiske og kulturelle forandringer som arkeologien har belagt og våre kilder såvidt nevn - gjerne i kryptiske ordelag. Årsaken var altså en massive, militær aksjon - som utryddet det gamle, finske kongedømmet. Dermed forsvant den siste, historiske kjernefamilje for de Nord-Europeiske aristokratier - hvorfor ingen mer kunde hævde en historisk ræt til inflytelse på de land, folk og rikdommer som  hade ligget under de gamle, nord-europeiske aristorkratier og kongehus. Dermed avskaffes også de gamle lov-principper, regimer,  kulturtradisjoner, seder og skikker - slik at nye herrer kan bemæktige sej de gamle rikedommer, domener og politiske maktposisjoner.

Envidere kan vi forstå hvorfor den svenske konge som ble med på den katolske massakre og nedbrenning av de finske hovedsteder fikk tilnavnet 'Kolbränna'.  Samtidig kan vi forhåpentligvis oppfatte at han - fra barnsben av - ble brukt som et middel av de mæktige oligarker syd av Alpene, for å erobre Norden og tilintetgjøre de gamle, kulturelle og politiske institusjoner, tradisjoner og dynastier. Som en juridisk, kulturell og symbolsk enhet, var den lille befolkningen i Finskebukta - kalt 'aserne' - den nye herrers argeste motstandere. Skulle den nye livsoppfattning, den religiøse tro, vinne utbredning og få monopolmakt måtte de gamle idealer, hovgoder og kunskapsforvaltere bort - sammen med alle minner om de gamle og gode dager. Av den grunn er også sagnet om Asgård og dets ragnarok verdt å kontemplere - en gang til...  :)
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”