Författare Ämne: Arkeoastronomi  (läst 3014 gånger)

Utloggad Mio Nielsen

  • Stammis
  • Antal inlägg: 372
  • Opvokset i Vanløse. Bor i Aveyron
Arkeoastronomi
« skrivet: oktober 21, 2013, 14:17 »
Hvilken astronomisk viden havde man i forhistorisk tid ?
Hvad angår skandinavisk bondestenalder, så har Niban henvist til nogle artikler af en dansk forsker, Claus Clausen, om jættestuernes planlægning og mening. De 2 artikler kan læses på Aktuelnaturvidenskab.dk hvis man søger under forfatternavn.
Jeg har læst begge artikler grundigt, men er ikke astronom - ikke engang amatør. Men jeg tror artiklerne har et interessant sigte. Forfatteren påstår at måneformørkelser kan forudsiges (med en stor fejlmargin, som han sætter tal på) ved hjælp af nogle ganske enkle observationer, der kan foretages uden andre hjælpemidler end et par mærkepinde. Det går ud på at bemærke de aftener hvor solnedgang foregår samtidigt med og diametralt modsat måneopgang. Natten efter en sådan aften skulle der være en meget stor sandsynlighed for måneformørkelse.
 
Jeg har kigget på postvæsenets kalender for 2013. Hele året var der kun en aften hvor solnedgang foregik praktisk taget samtidigt med måneopgang. Det var i april og der var måneformørkelse den nat!

Ved disse elementære observationer skulle man, ifølge Clausen, kunne forudsige en måneformørkelse ca. hvert tredie år.
Det mærkelige er at Clausen tilsyneladende mener, at han selv er den eneste der har bemærket denne metode til at forudsige måneformørkelser.
Dette forekommer mig næsten utroligt og jeg håber at andre kan underbygge eller modbevise.

Iøvrigt mener Clausen at disse forudsigelser kun var en sekundær side af et observationsarbejde som i bondestenalderen primært sigtede på at fastlægge en kalender med henblik på såning og høst. Også dette forekommer mig rimeligt og velunderbygget.

Utloggad niban

  • Stammis
  • Antal inlägg: 201
  • Geometri i arkeologi har min interesse
SV: Arkeoastronomi
« Svar #1 skrivet: november 06, 2013, 13:15 »
Hvilken astronomisk viden havde man i forhistorisk tid ?
For nylig har der været fremført nogle spændende arkeoastronomiske teorier om et af de ældste kultsteder i verden: Gobekli Tebe i tyrkiet, se http://www.newscientist.com/article/mg21929303.400-worlds-oldest-temple-built-to-worship-the-dog-star.html#.UnomK3Az2Zc samt http://arxiv.org/ftp/arxiv/papers/1307/1307.8397.pdf

Jeg har testet opgangs-vinkler (azimuth) for Sirius med astroniprogrammet "StarryNight" og vinklerne er gode nok, men da Sirius kun kommer lige over horisonten er den så lyssvag, at den næppe har været grundlag for at etablere dette næsten 12000 år gamle monumentale kultsted, med mindre at man har iagttaget Sirius fra sydligere himmelstrøg, hvor den stod højere påhimlen og var mere lysstærk og himlens klareste stjerne.

Jeg er derfor mere tilbøjelig til at give Andrew Collins ret i at de store T-formede sten var orienteret mod nord. Se hans tankevækkende artikel (sammen med astronomen Rodney Hale) her: http://www.andrewcollins.com/page/articles/Gobekli_Sirius.htm og mere uddybet her http://www.andrewcollins.com/page/articles/Gobekli.htm
Andrew Collins tolker sågar nogle af billederne på stenene som afbildende stjernebilledet Svanen og kæder det lidt fantasifuldt sammen med frugtbarhedskult. I Danmark kommer børnene med storken. Måske en henvisning til Collins kobling til frugtbarhedskulten og stjernebilledet Svanen.

Andrew Collins optræder forøvrigt d. 16 november i London på en konference http://www.andrewcollins.com/page/conference/origins2013.htm hvor også undervandsarkæologen Graham Hancock optræder. Alle optrædende udfordrer den traditionelle arkæologiske historieopfattelse. Forfriskende. Havde jeg tid og råd kunne jeg finde på at deltage.

Gobekli Tebe http://en.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6bekli_Tepe er et meget spændende sted og har lige været genstand for en "Cover Story" i NewScientist http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0262407913623933. Jeg læste artiklen i papirudgaven og tilsyneladende har det været et kultsted, hvor omkringliggende jægere og samlere mødtes af rituelle grunde. De medbragte bla korn der spildtes, groede op og blev måske starten på dyrkning af korn. Kultdyrkelsen var grundlag for landbrug - ikke omvendt.

Stedet har før været behandlet i en selvstændig tråd
Dom överraskande fynden vid Göbekli Tepe har med tiden fått många att re-värdera uppfattningen om jägarstenålderns människor och deras kulturnivå.

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Arkeoastronomi
« Svar #2 skrivet: november 06, 2013, 23:02 »

Jeg har testet opgangs-vinkler (azimuth) for Sirius med astroniprogrammet "StarryNight" og vinklerne er gode nok, men da Sirius kun kommer lige over horisonten er den så lyssvag, at den næppe har været grundlag for at etablere dette næsten 12000 år gamle monumentale kultsted, med mindre at man har iagttaget Sirius fra sydligere himmelstrøg, hvor den stod højere påhimlen og var mere lysstærk og himlens klareste stjerne.


Gjelder sommerhalvåret. Vinterstid er jo Sirius oppe på den nordlige vendekrets. Kan ikke observasjonerne stamme herfra...?

Citera

Avstanden til Sirius er 2,6 parsec (8,6 lysår), fastslått av Hipparcos-satellitten,[5][18][19] og den er en av jordens nærmeste naboer. For observatører på den nordlige halvkulen ligger den mellom 30 og 73 graders bredde (inkludert nesten hele Europa og Nord-Amerika)...

I litteraturen ble stjernen beskrevet som «brennende» eller «flammende». Årstiden som fulgte stjernens fremtreden ble kjent som sommerens hundedager.

Innbyggerne på øya Kea i Egeerhavet ga offergaver til Sirius og Zevs for å bringe kjølende briser, og de avventet gjenoppstandelsen av stjernen om sommeren. Mynter fra det tredje århundre f.Kr. som er funnet på øya viser hunder eller stjerner med stråler som fremhever Sirius' viktighet.

Romerne feiret den heliakaliske oppstigningen til Sirius rundt 25. april ved å ofre en hund sammen med røkelse, vin og en sau til gudinnen Robigo slik at stjernens utstrålinger ikke skulle forårsake rustsopp på årets kornavlinger.

Ptolemaios av Alexandria kartla stjernene bøkene VII og VIII i sitt verk Almagest hvor han brukte Sirius som beliggenhet for verdenens sentrale meridian.

Lyse stjerner var viktige for oldtidens polynesiere for å kunne navigere mellom de mange øyene og atollene i Stillehavet. Når de var lave på himmelen fungerte de som stjernekompass til hjelp for sjømennene med å fastsette kursen mot bestemte destinasjoner. De fungerte også som breddemarkører; deklinasjonen til Sirius stemmer overens med breddegraden til øygruppen Fiji på 17°S og passerer dermed direkte over øyene hver natt. Sirius var kroppen til et stjernebilde som så ut som en «stor fugl», kalt Manu, med Canopus som den sørlige vingespissen og Procyon som den nordlige. Dette stjernebildet delte den polynesiske nattehimmelen i to halvkuler.

Akkurat som Sirius' fremkomst på morgenhimmelen markerte sommer i Hellas, markerte det det kjølige utbruddet av vinter for maoriene, hvis navn Takurua beskrev både stjernen og årstiden.

Kulmineringen ved vintersolverv ble markert ved feiring på Hawaii, hvor den var kjent som Ka'ulua, «himmelens dronning». En rekke andre polynesiske navn har blitt nedtegnet, deriblant Tau-ua på Marquesasøyene, Rehua på New Zealand Aa og Hoku-Kauopae på Hawaii,[29] og Ta'urua-fau-papa («høytider for opprinnelige storhøvdinger») og Ta'urua-e-hiti-i-te-tara-te-feiai («høytider som stiger med bønner og religiøse seremonier») på Tahiti.[30]

Det innfødte boorongfolket på det nordvestlige Victoria kalte Sirius for Warepil.

http://no.wikipedia.org/wiki/Sirius


“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Arkeoastronomi
« Svar #3 skrivet: november 06, 2013, 23:04 »
Andrew Collins tolker sågar nogle af billederne på stenene som afbildende stjernebilledet Svanen og kæder det lidt fantasifuldt sammen med frugtbarhedskult. I Danmark kommer børnene med storken. Måske en henvisning til Collins kobling til frugtbarhedskulten og stjernebilledet Svanen.

Definitivt en relikt fra den 'fruktbarhetskultur' som ikke overlevde de store ideologier og imperier.

Under antikken var Svanen symbolet for den gode og vakre mor - der den aller vakreste fikk bli mor for 'guder' - som prinser og prinsesser - såvel syd som nord for Alpene. Hennes høyeste beskytter var gjerne hennes svigersøster, hvis i kongelige kretser bar ørnens, bjørnens eller løvens merke. I sin gjerning opptrådde svigersøsteren - hoffets Storjomfru - bl.a. som jordmor, barnepasser og lærerinde.

Jmfr. Leda/Hera, Elithea/Rhea, Callisto/Maia, Youtsen/Maia og Nanna/ Frigga.

http://www.theoi.com/Gallery/K1.11.html
http://www.kriptoistoria.com/gallery.php?alpha=&did=412&period=99999&sort=date
http://simple.wikipedia.org/wiki/Finnish_paganism

I de ulike mytologier blir kongemoderen Gaia og hennes syv døttre (Maia og hennes seks terner/norner/gratier/muser) komplettert med den 9. kvinne - sviger-datter og den nye kongemoder. Det er altså den nye mor i familjen som kalles Svanen (fi.: Joutsen). Således kan familjens 12 brødre, som de norrøne 'godene' Tor, Heimdal og Balder fortelle at de har "ni mødre".

Det hele er et minne om antikkens høykulturer, der såvel konger som bønder holdt de kvinner som vedlikeholdt slektenes gang høyere enn alt annet.

Begrepet 'hellige fugler' - som ørnen og ternene, svanen og anden - representerer således den kvinnelige kjerne i de gamle kongeætters pantheon. Av den grunn kunne minner om denne tid og disse idealer oppfattes som truende for middelalderens patrikalske monoteister - hvorfor alt som kunne påminne om glede  og feiring av den kjødelige omgang og tilværelsens virkelige mirakel måtte forties: 

Citera

The subject undoubtedly owed its sixteenth-century popularity to the paradox that it was considered more acceptable to depict a woman in the act of copulation with a swan than with a man. The earliest depictions show the pair love-making with some explicitness—more so than in any depictions of a human pair made by artists of high quality in the same period.

The highly erotic nature of the depictions of Leda with a swan is more apparent if you are aware that male waterfowl (ducks, geese, and swans) are among the very few birds that have an intromittent organ similar in function to the mammalian penis. This fact may escape today's urban dwellers, but it would have been well known to anyone living in the era when the myth arose and the great art depicting it was produced, which may explain why the imagery was seen as more shocking then than it does, now — until you appreciate the actual anatomical possibilities.

The fate of the erotic album I Modi some years later shows why this was so. The theme remained a dangerous one in the Renaissance, as the fates of the three best known paintings on the subject demonstrate. The earliest depictions were all in the more private medium of the old master print, and mostly from Venice.

Leonardo da Vinci began making studies in 1504 for a painting, apparently never executed, of Leda seated on the ground with her children. In 1508 he painted a different composition of the subject, with a nude standing Leda cuddling the Swan, with the two sets of infant twins (also nude), and their huge broken egg-shells. The original of this is lost, probably deliberately destroyed, and was last recorded in the French royal Château de Fontainebleau in 1625 by Cassiano dal Pozzo.

http://en.wikipedia.org/wiki/Leda_and_the_Swan


“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Arkeoastronomi
« Svar #4 skrivet: november 06, 2013, 23:49 »
På Sanda-stenen fra Gotland kan man se de to mødrene i Asgård, der gamlemor Jord ('Gaia'/Gumman) sitter ved gamlefar Odins ('Uranus'/Gubbens) side - medens hans arvtager Balder (Kronos) presenterer gevær - og den nye svanen (Rhea/Nanna) for sine foreldre.



http://en.wikipedia.org/wiki/Gotland_Runic_Inscription_181

I den finske mytologi kalles de samme aktører Okko Väinömöinen og Akka Matar, Pukki Leminkainen og Joutsen Suometar. I dagens finsk betyder "joutsen" fortsatt svane. 

I stenens ramme ser man så gamle Jords/Akkas symbol - andefuglen - medens Nannas/Joutsens svanehode står mitt i mot, kl. 15.00. Scenen der skildres på Sanda-stenen har altså at gjøre med det hellige bryllup - 'hieros gamos' - der den høyeste blant slektens familje, kongfamiljen, har truffet sitt endelige valg og brylluppet er klart. De tre brødre der er på vei til Valhall - sentralt i bildet - ledes derfor an av Balder med lansett-lansen, der eskorteres av to eldre brødre, sist eldstemann og forstander Tor (Jmfr. Forsete/Seppo/Zeus) - selv gitt symbolet  for fullmånen og nymånen, samt kronen og klubben (køllen).

I den finske språkkrets kalles månen kuu (:ko). Som solens - dvs. fader Odens - eldste sønn får Tor representere solens første reflektion. Som eldst blant brødrene i herskerfamiljen får han således figurere som 'mån-gode' - medens hans yngre broder (Balder) får overta faderens re-produktive dont, som 'sol-gode'. Fra dette tidspunkt blir den gamle Balder opphøyet til 'himmelsgode'.

Regenten er dog den eldste sønn, hvorfor Tor/Seppo/Zeus får tittelen 'kuu-ning' - etter kuu=måne. Som eldste sønn i Asgård blir således tittelen "Kuun-ing-as" - også skrevet "Koningas/Koningaz". I andre norrøne regentfamiljer fikk man tilsvarende tittel i formen Kon-unge, Konung og Konge.
 
« Senast ändrad: november 07, 2013, 00:22 av Boreas »
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad niban

  • Stammis
  • Antal inlägg: 201
  • Geometri i arkeologi har min interesse
SV: Arkeoastronomi
« Svar #5 skrivet: november 07, 2013, 00:03 »
Gjelder sommerhalvåret. Vinterstid er jo Sirius oppe på den nordlige vendekrets. Kan ikke observasjonerne stamme herfra...?

Nej. At Sirius bliver synlig i Göbekli Tebe omkring 9200 f.kr skyldes jordaksens precission se http://sv.wikipedia.org/wiki/Precession der også bevirker at himlens nordpol langsomt flytter sig. Se http://en.wikipedia.org/wiki/File:Precession_N.gif
Man ser at ca 12000 f.kr var himlens nordpol nær den lysstærke stjerne Vega.

Når først en stjerne pg af precissionen er kommet over horisonten vil den stige op til samme højde hver dag hele året, men den kan ikke ses om dagen pg af dagslyset.
Imidlertid kunne man i Göbekli Tebe omkring år 9200 f.kr ikke se Sirius om sommeren pg. af dagslyset. Kun om vinteren.

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Arkeoastronomi
« Svar #6 skrivet: oktober 16, 2014, 23:28 »
Två nya fynd - från Skottland och Pommern - beskriver 9000 år gamla helgedomar (hörg/vien) där man bl. a. ägnat sej åt astronomi och tideräkning.

Citera

Mesolithic sanctuary reveals constellation riddle

Evidence for ritual and possible astronomical practices during the Mesolithic period, 9000 years ago, has been uncovered in Bolków by lake Świdwie, Western Pomerania.

This Mesolithic-era site recently became famous for the artefacts found at one particular hut. A number of possible shamanistic ritual objects along with a fragment of meteorite were discovered last year. ( http://www.pasthorizonspr.com/index.php/archives/07/2014/mesolithic-shamanistic-meteorite-talisman-unearthed)

“These finds are eloquent, direct evidence for the beliefs and rituals of Mesolithic societies that were inextricably linked to the natural world of animals and plants on which they were dependant. The bundles contain key elements of the contemporary environment in which they moved”- says Prof. Tadeusz Galinski, head of research.

Ursa Major

In addition to the structures made of pine and aspen poles the archaeologists also found seven perfectly preserved yew stakes stuck into the ground on what can only be described as a very recognisable pattern. According to Prof. Galiński it seems plausible they reflect a part of what we now call the constellation of Ursa Major (the Great Bear) – the brightest of the stars that make up Ursa Major are known as the Big Dipper or Plough.

Further evidence for Mesolithic star gazing

In 2013 the University of Birmingham (UK) reported on the discovery of a Mesolithic pit alignment and therefore claimed the earliest evidence currently available for ‘time reckoning’. The pit group appears to mimic the phases of the Moon and is structured to track lunar months.

The researchers stated in their report, “the evidence suggests that hunter-gatherer societies in Scotland had both the need and ability to track time across the year, and also perhaps within the month, and that this occurred at a period nearly five thousand years before the first formal calendars were created in Mesopotamia.”


http://www.pasthorizonspr.com/index.php/archives/09/2014/mesolithic-sanctuary-reveals-constellation-riddle
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Arkeoastronomi
« Svar #7 skrivet: oktober 17, 2014, 23:12 »
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Arkeoastronomi
« Svar #8 skrivet: januari 07, 2015, 22:37 »
 :-[
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”