Författare Ämne: Utdöda djur i klippkonst  (läst 12853 gånger)

Utloggad Jerrark

  • Veteran
  • Antal inlägg: 797
SV: Utdöda djur i klippkonst
« Svar #20 skrivet: januari 28, 2013, 13:04 »
I sammanhanget kan man ju också nämna att en ganska ny studie visar att forntidens grott- och klippmålare var bättre på att avbilda djur och djurs rörelser på ett realistiskt och korrekt sätt än senare tiders konstnärer.

Citera
Cavemen Were Better at Depicting Quadruped Walking than Modern Artists: Erroneous Walking Illustrations in the Fine Arts from Prehistory to Today
The experts of animal locomotion well know the characteristics of quadruped walking since the pioneering work of Eadweard Muybridge in the 1880s. Most of the quadrupeds advance their legs in the same lateral sequence when walking, and only the timing of their supporting feet differ more or less. How did this scientific knowledge influence the correctness of quadruped walking depictions in the fine arts? Did the proportion of erroneous quadruped walking illustrations relative to their total number (i.e. error rate) decrease after Muybridge? How correctly have cavemen (upper palaeolithic Homo sapiens) illustrated the walking of their quadruped prey in prehistoric times? The aim of this work is to answer these questions.
We have analyzed 1000 prehistoric and modern artistic quadruped walking depictions and determined whether they are correct or not in respect of the limb attitudes presented, assuming that the other aspects of depictions used to determine the animals gait are illustrated correctly. The error rate of modern pre-Muybridgean quadruped walking illustrations was 83.5%, much more than the error rate of 73.3% of mere chance. It decreased to 57.9% after 1887, that is in the post-Muybridgean period. Most surprisingly, the prehistoric quadruped walking depictions had the lowest error rate of 46.2%. All these differences were statistically significant. Thus, cavemen were more keenly aware of the slower motion of their prey animals and illustrated quadruped walking more precisely than later artists.

http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0049786

http://www.forskning.no/artikler/2012/desember/343194

Utloggad EinarM

  • Novis
  • Antal inlägg: 9
SV: Utdöda djur i klippkonst
« Svar #21 skrivet: februari 08, 2013, 05:51 »
Det fins motiver på Bardalfeltet(helleristninger) i Steinkjer, Norge som hverken ser ut som elg eller reinsdyr. Motivene ser mer ut som en gemse(Ibex). Det er særlig formen på hornene som er avvikende. De er svakt buede, som på en geit.

Bardalfeltet har både jegerristninger og jordbruksristninger. Eldste maksimale alder for Bardalfeltet er 6300 år BP.

Utloggad Jerrark

  • Veteran
  • Antal inlägg: 797
SV: Utdöda djur i klippkonst
« Svar #22 skrivet: februari 11, 2013, 13:27 »
Kan det inte vara tamgetter som avbildas? Kanske tillhör de den yngre fasen av ristningar men har tolkats som äldre?

Utloggad Jerrark

  • Veteran
  • Antal inlägg: 797
SV: Utdöda djur i klippkonst
« Svar #23 skrivet: februari 11, 2013, 13:34 »
I klippkonsten från Sahara avbildas en hel del djur som inte finns där längre. Bland dem finns också sådana som är helt utdöda. Ett exempel är de stora bufflar som i littereturen ofta kallas Bubalus antiquus. Frågan är dock vilken art som egentligen avbildas på målningarna.

The ‘Great bubalus’ in ancient African rock art
http://scienceblogs.com/tetrapodzoology/2011/04/28/great-bubalus-rock-art/

Utloggad Jerrark

  • Veteran
  • Antal inlägg: 797
SV: Utdöda djur i klippkonst
« Svar #24 skrivet: februari 11, 2013, 16:19 »
Kan ju nämnas att Bubalus antiquus numera inordnas i släktet Pelorovis som Pelorovis antiquus. Dock lever den gamla beteckningen kvar som en beteckning på den tidigaste perioden i den sahariska klippkonsten, den s k Bubalusperioden, också kallad the Wild Fauna period. Den förhärskande varianten av klippkonst under denna period var hällristningar och favoritmotivet var vilda djur.

Utloggad EinarM

  • Novis
  • Antal inlägg: 9
SV: Utdöda djur i klippkonst
« Svar #25 skrivet: februari 11, 2013, 16:44 »
Jeg syns helleristningene kan være vanskelige å tolke noen ganger fordi hornene har en symbolsk framstilling. På Nämforsen har vi horn som påminner mer om båter enn horn. Vi ser det samme i Norge at i motiv fra samme periode som ved Nämforsen, har elgene båtformede horn. Hornene kan også være Y-formede ved Nämforsen, og påminner om den samiske verdenspålen. For sikkerhets skyld ser hornene på norsk side ut som trær.

Hvis elgmotivet i bronsealder/yngre jernalder representerer moder Jord, er treet på toppen av hodet en god indikasjon på at elgen representerer Madteraahka. Verdenstreet har da røttene sine i Moder jord. Maadteraahka betyr nettopp rotmoren, den roten alt levende er født av. Verdenstreet binder sammen himmel og jord, som verdenspålen gjør det. Himmelen er mannlig, Veralden olmai eller verdens mann, mens jorden og dødsriket er kvinnelig. At verdenstreet har en plass i samisk religion, ser man av Kautokeinomøssan som kalles "de fire vindenes møssa". Verdenstreet står midt i verden der de fire vindene møtes, i alle verdens religioner.

Verdenspålen er derimot et liminalt symbol som binder sammen himmel, jord og underjord. Når man da finner symbolet på Nämforsen, forstår man at stedet er et sted både for liv og død. Nämforsen er stedet der liv og død møtes. På sett og vis har da Nämforsen både med de nyfødte og de døde å gjøre. Når man vet at samene trodde på reinkarnasjon, at den dødes sjel tok plass i den nyfødte, forstår man at Nämforsen har vært et sted på grensen mellom dødsriket og de levendes verden.

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Utdöda djur i klippkonst
« Svar #26 skrivet: februari 11, 2013, 18:20 »
Meget intressant.

Her finns en digresjon om ett heller spesielt bilde fra Nämforsen, lastet opp på følgende tråd:

http://www.arkeologiforum.se/forum/index.php/topic,4815.msg44766.html#msg44766
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Jerrark

  • Veteran
  • Antal inlägg: 797
SV: Utdöda djur i klippkonst
« Svar #27 skrivet: februari 12, 2013, 08:41 »
Jeg syns helleristningene kan være vanskelige å tolke noen ganger fordi hornene har en symbolsk framstilling.

Ja, hällbilder kan ju vara nog så svåra att tolka, särskilt när olika symboliska motiv och framställningar kommer in i bilden.
Vad gäller horn på älgar och renar finns ju också olika tillväxtstadier och även missbildningar att ta med i beräkningen när man försöker avgöra vad som avbildas.