Författare Ämne: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge  (läst 9407 gånger)

Utloggad Emund Slemme

  • Veteran
  • Antal inlägg: 976
    • Fra romertid til vikingetid
Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« skrivet: december 17, 2012, 17:17 »
Urnordiske runer dateret af runologen Lisbet Imer 2007 til år 160-375/400 e.kr. Der findes tre fortolkninger.

Første linje:
1) ek Aljamark(i)R, 2) ek aljamark(ī)R, 3) ek Aljamarkiz

Med - alja - menes anden eller andet og med - mark(i)R - menes land, skov, markland i betydning grænseområde. Denne sætning fortolkes som »Jeg, den fremmede« eller »Jeg, fra et andet ’land’«.

Anden linje:
1) baij(ō)R, 2) baij(i)R, 3) baij(a)z

Ovennævnte oversættes som »en kriger«. Dog mener en enkelt fortolker (Magnus Olsen), at ’baij(a)R’ kan knyttes til den keltiske folkestamme bojerne (boii), der levede i Gallia Cisalpīna omkring Bononia (Bologna, Italien). Boii oversættes mest som krigerfolket.

Reflektering
Baijo, baiji eller baija - minder meget om ‘bojerne’ (latin: ental boius, boios, flertal boii, græsk: bόϊοι). Et par kilder nævner ’bojernes land’. Velleius Pateropoulus (19 f.kr. -31 e.kr.) som Boiohaemum og Tacitus (98 e.kr) som Boihaemum. Geografen Klaudios Ptolemaios (90-168 e.kr.) beskriver folket som ’baias’, der er en del af ’patria Albis’.

Ser vi på det proto-germanske element for ’hjem’ - xaima-n, xaima-z, xaimi-z - og kobler det sammen med stamme-begrebet boi, opstår forløbet => Boio-haemum, Boi-haemum, Boi-xaima, Bo-hemia, Böhmen.

Hvad mon denne person i perioden 160-375/400 e.kr. ville med sin meddelelse? Fortælle at han var fremmed og langt hjemme fra? Logisk ville det være at han også fortalte, hvor han kom fra? Begrebet markiR, markiz betyder oprindeligt uryddet grænseskov (skov, grænseskov), som genkendes i stammenavnet markomanner i betydningen grænsefolket eller skovmænd (proto-germansk: marką, markō).

Markomannerkrigene var i perioden fra 166 til 180 e.kr.

Utloggad Marty

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 469
SV: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« Svar #1 skrivet: december 17, 2012, 21:43 »
Kan han ha velat säga att han deltagit i Markomannerkrigen på främmande mark? Det blir då en rätt "vikingatidsliknande" sten. Markomannerkrigen kan vara en katalysator för införandet av runor i Skandinavien.

Utloggad Emund Slemme

  • Veteran
  • Antal inlägg: 976
    • Fra romertid til vikingetid
SV: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« Svar #2 skrivet: december 19, 2012, 17:11 »
Markomannerkrigen kan vara en katalysator för införandet av runor i Skandinavien.

Citat från: danske leksika
Runeskriftens opfindelse fandt sted på et tidspunkt, hvor romerske handelsstationer skød frem langs de store grænsefloder Rhinen og Donau, og hvor romerske og romaniserede handelsfolk havde opdaget det germanske marked - og germanerne det romerske. Det er vel sandsynligt, at runeskriften opstod blandt dem, der fra Danmark rejste ud for at handle og slås, som så og kom i berøring med en større verden.

Der er dog enighed om, at skriften er germansk; men hvilken stamme, den er opstået hos, er uvis. Det kan være sket hos goterne eller markomannerne, eller det kan være sket hos nordgermanerne i Danmark. Danmark havde ligesom goter og markomanner forbindelser til Romerriget og dermed til den latinske skrift, og vort land har den rigeste samling indskrifter med den ældste futhark. Det er baggrunden for teorien om Danmark som ophavssted. De ældste runeindskrifter kendes fra 1. årh. e.kr.; men først omkring år 200 blev skriften almindelig brugt. De fleste urnordiske runeindskrifter er skrevet på metal, f.eks. brakteater eller dragtspænder, fibula.

Runeindskrifter i urnordisk fra perioden 160-320 og kun fra de aristokratiske grave i Skandinavien.

Stenmagle, trææske,
runeskrift: …hagiradaR : tawide :
Urnordisk. Runetypologisk datering pga. e-runens form: 160-375/400

Himlingøje, fibula af metal/sølv, rosetfibel af den sjællandske type, dragtspænde, 40-50 årig kvinde,
runeskrift: ...(w)iduhudaR
Urnordisk. Arkæologisk datering: graven tilhører fase C1b, 210/20-250/60

Skovgårde, fibula af metal/sølv, rosetfibel af den sjællandske type, dragtspænde, ca. 20-årrig kvinde,
runeskrift: … lamo : | talgida
Urnordisk. Arkæologisk datering: graven tilhører fase C1b, 210/20-250/60

Skovgårde, Nøvling, fibula af metal/sølv, rosetfibel af den sjællandske type, dragtspænde,
runeskrift: …bidawarijaR talgidai
Urnordisk. Arkæologisk datering: graven tilhører fase C1b, 210/20-250/60

Værløse, fibula af metal/sølv, rosetfibel af den sjællandske type, dragtspænde, 15-16 årig kvinde,
runeskrift: … alugod
Urnordisk. Arkæologisk datering: graven tilhører fase C1b, 210/20-250/60

Næsbjerg, fibula af metal/bronze, rosetfibel, dragtspænde,
runeskrift: … -ara(f)n(i)s-
Urnordisk. Arkæologisk datering: 210/20-250/60

Himlingøje, fibula af metal/sølv, dragtspænde,
runeskrift: ...hariso
Urnordisk. Arkæologisk datering: graven tilhører fase C1b eller C2, 210/20-310/20

Gudme, Møllegårdsmarken, jernkniv,
runeskrift:...ha(n)- | s(-)-(k)o
Urnordisk. Arkæologisk datering: 210/20-310/20

Tune, Badelunda, fibula,
runeskrift: …???
Urnordisk. Arkæologisk datering grav 10: 2. halvdel af det 3. årh. e.kr.

Utloggad Emund Slemme

  • Veteran
  • Antal inlägg: 976
    • Fra romertid til vikingetid
SV: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« Svar #3 skrivet: december 22, 2012, 15:36 »
Runeindskrifter i urnordisk fra perioden 160-320 og kun fra de aristokratiske grave i Skandinavien.

De viste urnordiske runeindskrifter er flest fra magtcentret i Himlingøje i Sydsjælland og Gudme på Sydfyn samt de sattelit-pladser, der opstod på øerne i forbindelse med nævnte store centre. Se info her –

http://www.arkeologiforum.se/forum/index.php/topic,3728.msg55187.html#msg55187

Underligt nok findes ingen urnordiske runesten i Danmark til støtte for teorien om Danmark, som ophavssted for runerne.

Urnordiske runesten typerne U1 (160-375/400) og U2 (160-520/570) kan ses på dette kort –

http://www.vikingetidenskonger.dk/wp-content/uploads/Runesten_600_10.jpg

Zoom ud og se stenene i Norge og Sverige.

Utloggad Marty

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 469
SV: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« Svar #4 skrivet: december 22, 2012, 19:47 »
Du missar runorna från Illerup med ursprung i Norge/Sverige..

Utloggad Emund Slemme

  • Veteran
  • Antal inlägg: 976
    • Fra romertid til vikingetid
SV: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« Svar #5 skrivet: december 23, 2012, 17:54 »
Du missar runorna från Illerup med ursprung i Norge/Sverige..

Illerup – urnordiske runer

Ni runeindskrifter på metal og træ har skabt en vigtig tilvækst af urnordiske sprog- og runeformer. På to lansespidser findes samme navn, hhv. indridset og i højt relief. To andre mandsnavne og "Nithijo gjorde" står på håndtagsbeslag til skjolde. Også et drikkehorn og en dupsko af bronze, et træhåndtag til et ildstål og en høvl bærer runer.

Illerup-ildstålshåndtag
runeskrift: … GauþR(?)
Urnordisk. Arkæologisk datering: 210/20-250/60

Illerup-drikkehornsbeslag
runeskrift: … Fu[ni]R(?) ...
Urnordisk. Arkæologisk datering: 210/20-250/60

Illerup-lansespids 1
runeskrift: … Wagnijo
Urnordisk. Arkæologisk datering: 210/20-250/60

Illerup-lansespids 2
runeskrift: … Wagnijo
Urnordisk. Arkæologisk datering: 210/20-250/60

Illerup-skjoldhåndtagsbeslag 1
runeskrift: … Niþijo tawide
Urnordisk. Arkæologisk datering: 210/20-250/60

Illerup-skjoldhåndtagsbeslag 2
runeskrift: … Niþijo tawide
Urnordisk. Arkæologisk datering: 210/20-250/60

Illerup-dupsko
runeskrift: … fir(h)a/fir(u)a/irha f/f irha
Urnordisk. Arkæologisk datering: 210/20-250/60

Illerup-høvl
runeskrift: … af(i)(l)a---
Urnordisk. Arkæologisk datering: 210/20-250/60

Illerup-drikkehornsbeslag
runeskrift: … Fu[ni]R(?) ...
Urnordisk. Arkæologisk datering: 210/20-250/60



Utloggad Marty

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 469
SV: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« Svar #6 skrivet: december 23, 2012, 23:15 »
Det står ju Gau(th)r --GauþR(?); går detta att tolka på något annat sätt än att det står Gauthr/Oden eller Gauthr/Göten? Har du bild på denna inskription?

MVH/Marty

Utloggad Emund Slemme

  • Veteran
  • Antal inlägg: 976
    • Fra romertid til vikingetid
SV: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« Svar #7 skrivet: december 24, 2012, 12:28 »
Det står ju Gau(th)r --GauþR(?); går detta att tolka på något annat sätt än att det står Gauthr/Oden eller Gauthr/Göten? Har du bild på denna inskription?

Fra 'Danske Runeindskrifter' står følgende forklaring -

Muligvis et mandsnavn (etymologisk forbindelse til "gø"?) se link her -

http://runer.ku.dk/VisGenstand.aspx?Titel=Illerup-ildst%C3%A5lsh%C3%A5ndtag

Alle Illerups urnordiske runeindskrifter menes at kommer fra Norge og Vestsverige - se link -

http://www.vikingetidenskonger.dk/wp-content/uploads/Illerup_600_10.jpg




Utloggad Emund Slemme

  • Veteran
  • Antal inlägg: 976
    • Fra romertid til vikingetid
SV: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« Svar #8 skrivet: december 25, 2012, 16:41 »
Det urnordiske ’GauþR’.

þ-runen i - GauþR - har en stor sløjfe fra top til bund, så den ligner et romersk D. Et sådant tegn er ligeledes fundet på den hidtil ældste runeindskrift - Meldorf brochen - en fibula fra Slesvig-Holsten dateret til ca. 50 e.kr.

Hvis ’gauþz’ er relateret til ’gautaz’ kan det være knyttet til det oldnordiske ’gautr’ i betydningen Odin.

Alternativt er ’gautr’ en person (stamfader?) af stammen ’gautar’ som oldengelske ’gsatas’ (Förstemann).

Andre mener der er en sammenhæng mellem gapt => gaft => gaut gennem påvirkning af det græske gavt (Schönfeld).

Gauþ[a]z kan alternativt knyttes til det oldnordiske geyja, gaus, => at gø, at håne,

Kilde: Early Danish and South-East European Inscriptions from ca. 150-650 AD.

Utloggad Marty

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 469
SV: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« Svar #9 skrivet: december 25, 2012, 22:18 »
Det är onekligen spännande att det står detta på ett föremål som kommer från Västra Sverige/Sydnorge. Detta är i så fall det äldsta föremålet med koppling till namnet Götar/Gautar, Gaut/Göten/Oden. Föremålen från Illerup visar att om runskriften uppfanns i Danmark så var den redan spridd i början av 200-talet till Västsverige/Sydnorge.

Utloggad stakodder

  • Veteran
  • Antal inlägg: 688
SV: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« Svar #10 skrivet: december 25, 2012, 22:30 »
Kan det inte bara handlat om ett personnamn knutet till götarna, hur troligt är det att Odin skulle åsyftas?
Jag vet var Grendels grotta ligger

Utloggad Emund Slemme

  • Veteran
  • Antal inlägg: 976
    • Fra romertid til vikingetid
SV: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« Svar #11 skrivet: januari 13, 2013, 13:41 »
Et sådant tegn er ligeledes fundet på den hidtil ældste runeindskrift - Meldorf brochen - en fibula fra Slesvig-Holsten dateret til ca. 50 e.kr.

Se denne link -

http://sv.wikipedia.org/wiki/Meldorffibulan

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« Svar #12 skrivet: januari 13, 2013, 18:12 »
Det urnordiske ’GauþR’.

þ-runen i - GauþR - har en stor sløjfe fra top til bund, så den ligner et romersk D. Et sådant tegn er ligeledes fundet på den hidtil ældste runeindskrift - Meldorf brochen - en fibula fra Slesvig-Holsten dateret til ca. 50 e.kr.

Hvis ’gauþz’ er relateret til ’gautaz’ kan det være knyttet til det oldnordiske ’gautr’ i betydningen Odin.

Alternativt er ’gautr’ en person (stamfader?) af stammen ’gautar’ som oldengelske ’gsatas’ (Förstemann).

Andre mener der er en sammenhæng mellem gapt => gaft => gaut gennem påvirkning af det græske gavt (Schönfeld).

Gauþ[a]z kan alternativt knyttes til det oldnordiske geyja, gaus, => at gø, at håne,

Kilde: Early Danish and South-East European Inscriptions from ca. 150-650 AD.

Spennende funn.

Morfemet "Gö" kan tydeligvis oppfattes ulikt.

Med en ren (høy) "ö" finner man det i ord som 'gjø' - vilket i dansk og norsk betegner hundens ' verbale uttrykk'.

Ellers danner 'gø' basis for de dansk/svenske verbene gøde/göda och substantivene "gjødsel/gödning". Gjødsel er noe man må produsere og spre - for å gjøre enger grønne og skoger fruktbare. I våre dager ville man kalle dette en gammeldags form for "ny-dyrkning". Innen arkeologien har enkelte beskrevet spor av gammel nydyrkning for "landskapskultivering".

Det tror jeg trefer meget nære den historisk kjerne som ga de gotisk-talende nord-europeere anvnord som "gö-te/gö-ta" og "Jör-manni".   ;)
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Emund Slemme

  • Veteran
  • Antal inlägg: 976
    • Fra romertid til vikingetid
SV: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« Svar #13 skrivet: februari 12, 2013, 16:53 »
Ovennævnte oversættes som »en kriger«. Dog mener en enkelt fortolker (Magnus Olsen), at ’baij(a)R’ kan knyttes til den keltiske folkestamme bojerne (boii), der levede i Gallia Cisalpīna omkring Bononia (Bologna, Italien). Boii oversættes mest som krigerfolket.

Baijo, baiji eller baija - minder meget om ‘bojerne’ (latin: ental boius, boios, flertal boii, græsk: bόϊοι). Et par kilder nævner ’bojernes land’. Velleius Pateropoulus (19 f.kr. -31 e.kr.) som Boiohaemum og Tacitus (98 e.kr) som Boihaemum. Geografen Klaudios Ptolemaios (90-168 e.kr.) beskriver folket som ’baias’, der er en del af ’patria Albis’.

Der findes en inskription fra Manching, en keltisk by (oppidum) i Bayern, Tyskland nær Donau.

http://encyclopedie.arbre-celtique.com/graffite-de-manching-6672.htm

Et potteskår - fra en lokalt fremstillet ’La Tène’ krukke (keramik), bærer en inskription »ΒΟΙΟЅ« - et keltisk eller venetisk anthroponym eller ethnonym, kendt fra både latinske og venetiske inskriptioner. Alfabetet der er anvendt i dette tilfælde kan forholdsmæssigt både være latinsk eller Nord-etruskisk. Dateringen er skønnet til 150-50 f.kr. (Bernard Mees, 2000).

http://imageshack.us/photo/my-images/442/poiosmanchingconp.jpg/

Manching: Ca. 250 f.kr. opstod en mindre bebyggelse, der gradvis voksede og fik stor betydning for handel og håndværk. Ca. 110 f.kr. ødelagdes den ved et krigerisk angreb, men genopbyggedes snart med en ny, 7 km lang mur, der indrammede et areal på ca. 375 ha. Ca. 50 f.kr. ødelagdes Manching, måske af germanske stammer fra nord.

http://www.dainst.org/en/project/manching?ft=all

Utloggad Emund Slemme

  • Veteran
  • Antal inlägg: 976
    • Fra romertid til vikingetid
SV: Fjeld -runeindskrift - N KJ53 - i Kårstad Norge
« Svar #14 skrivet: februari 13, 2013, 18:14 »
Et potteskår - fra en lokalt fremstillet ’La Tène’ krukke (keramik), bærer en inskription »ΒΟΙΟЅ« - et keltisk eller venetisk anthroponym eller ethnonym, kendt fra både latinske og venetiske inskriptioner. Alfabetet der er anvendt i dette tilfælde kan forholdsmæssigt både være latinsk eller Nord-etruskisk. Dateringen er skønnet til 150-50 f.kr. (Bernard Mees, 2000).

Der er to ord i teksten der kræver yderligere research, nemlig venetisk (engelsk: venetic) og etruskisk.

Den norske wikipedia side har en ganske god forklaring.

Citat:
”Venetisk er et utdødd indoeuropeisk språk som i oldtiden ble snakket i regionen Veneto i den nordøstlige delen av Italia og deler av dagens Slovenia, mellom Posletten og den sørlige utkanten av Alpene. Venetisk er et kentumspråk, det vil si den gren av de indoeuropeiske språk som ble skilt ut ved delingen med satemspråkene. Gruppen innbefatter germansk, keltisk, gresk, italiske og tokariske språk. Inskripsjonene benytter seg av en variasjon av det norditaliske alfabet, tilsvarende til det etruskiske alfabet”.

Disse overvejelser er baseret på analyse af ca. 150 korte inskriptioner med keltiske karakteristika i Norditalien - samt 4 tekster i Schweiz. Hertil kommer den behandlede tekst »ΒΟΙΟЅ« fra Manching i Tyskland, 2 tekster fra Ptuj og Negau i Slovenien samt tekster fra Grafenstein, Dürrnberg i Østrig.

Inskriptionen »ΒΟΙΟЅ« anvender bogstavet B, som ligeledes anvendes i teksten fra Ptuj.