Deprecated: preg_replace(): The /e modifier is deprecated, use preg_replace_callback instead in /storage/content/83/155183/arkeologiforum.se/public_html/forum/Sources/Load.php(183) : runtime-created function on line 3 Deprecated: preg_replace(): The /e modifier is deprecated, use preg_replace_callback instead in /storage/content/83/155183/arkeologiforum.se/public_html/forum/Sources/Load.php(183) : runtime-created function on line 3 Föredrag på Vikingeskibsmuseet i Roskilde 23/2 2012

Författare Ämne: Föredrag på Vikingeskibsmuseet i Roskilde 23/2 2012  (läst 1733 gånger)

Utloggad Anganatyr

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 268
Föredrag på Vikingeskibsmuseet i Roskilde 23/2 2012
« skrivet: januari 25, 2012, 20:05 »
Föredrag på Vikingeskibsmuseet i Roskilde Torsdagen den 23 februari kl. 19.30 av Rikke Malmros (historiker, ph.d).

Vikingernes digtere og deres ledingsflåder

Vikingeskjaldenes lovprisning af fyrster, flåder og tapre mænd er mere og andet end ren hofpropaganda. Fyrstedigtningen vidner om forhold og forandringer i de oldnordiske samfunds militære og civile organisation. Det er udgangspunktet for foredraget om en forståelse af vikingetidens og den tidlige middelalders poesi. Vikingetidens samfund betragtes gennem fyrstedigtningens rige kildemateriale, der længe har været overset som gyldigt historisk vidnesbyrd. Fyrsternes digtere, skjaldene, priste den glansfulde ledingsflåde som kongens ypperste bedrift: "Når kongen lader skibe fare over havet, forekommer det hans mænd, som var det Himmelkongens Engleskarer, der samlet svævede over vandet!"

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Föredrag på Vikingeskibsmuseet i Roskilde 23/2 2012
« Svar #1 skrivet: februari 16, 2012, 13:01 »
I Historisk Tidsskrift 1/2011 har Claus Krag gjort en recession av Rikke Malmros tre avhandlingar samld i boken "Vikingernes syn på militær og samfund. Belyst gennem skjaldenes fyrstedigtning" (Århus 2010).

Krag har länge varit en auktoritet inom norsk och nordisk forskning på vikingatiden. Han är vidare känd för en klart restriktiv hållning till 'nya teorier'. Man var därför spänt på hur hans kom kritik kom att falla. Här några utdrag;

Citera

Helt siden attenhundretallet har leidangen, forsvarsordningen til sjøs, vært et tema i den historiske debatt om vikingtiden og middelalderen. Dette gjelder alle de nordiske land. Det er likevel i Danmark diskusjonen om leidangen har vært mest intens. Det er ikke så underlig. I Sverige er kildematerialet sent og relativt magert, og i Norge har man samlet seg om enkelte plausible hypoteser om leidangsutviklingen og ordningens defensive karakter. Men i Danmark møter vi en kongemakt som i perioder gjorde seg svært sterkt gjeldende over hele Nordsjø-området. [...]

Rikke Malmros har gjennom de siste femogtyve år bidratt til diskusjonen på en svært så markant måte. Hennes arbeider på feltet foreligger nå samlet mellom to permer. [...] Bokens hovedtese er at en utviklet og konsolidert leidangsordning dominert av kongen – i prinsippet lik den vi kjenner fra landskapslovene – må være eldre enn man regnet med fra 1920-tallet og fremover.

 I avhandlingens første del dreier det seg mest om skipsstørrelse i slutten av vikingtiden. Malmros fremhever det i og for seg påfallende forhold at mens de skipsflåter vi leser om i de senere samtidssagaene, består av skip av varierende størrelse, noen av dem er svært store («flydende fæstninger», s. 71) – og mens også kongesagaene synes å fremstille vikingtidens store skip etter mønster av dem – så består vikingtidens skipsflåter slik vi møter dem i den samtidige skaldediktningen, av langt mindre og smekrere skip; dessuten er skipene flere, og de er jevnstore (for at hele flåten skulle bevege seg fremover med samme hastighet). Det er videre skip av denne type det arkeologiske materiale vitner om, og det er også slike skip vi finner på avbildninger som det kjente Bayeux-teppet. Dessuten er det skip av ensartet type de senere lovene forteller om – altså ikke slike skip som synes å dominere i faktisk bruk da lovene ble til.

I bokens tredje store avhandling [...] videreføres «Den hedenske fyrstedigtnings samfundssyn» (først trykt i (D)H.T., 1999). De to avhandlingene har samme formål, nemlig å vise at kongemakten i Danmark og Norge i slutten av hedensk tid var vesentlig mer utviklet institusjonelt og dertil ideologisk langt fastere underbygd, enn det historikerne de siste par–tre generasjoner har pleid å regne med.

Dermed nedtones kongens forhold til stormennene og hans avhengighet av dem. Forholdet til folket, det vil si bøndene, fremheves som et direkte forhold, uavhengig av stormennene. Det betyr at leidangen allerede i vikingtiden var en fast organisert bondestyrke, forankret i tingene og ledet av kongen og hans lokale ombudsmenn. Den var videre kongens hovedsakelige militære instrument. De danske kongenes krigføring bygde i helt vesentlig grad på leidangen.

[...] Det er alt i alt et imponerende plaidoyer Malmros i disse bidragene leverer for sin sak. Dokumentasjonen er, hva angår skaldekvadene, omfattende. Hun er energisk i argumentasjonen, ytterst stringent i formen, stundom med et anstrøk av ironi. Hele tiden føres fremstillingen i et enkelt språk uten noen form for faglig jargon eller jåleri. Dette er en intellektuell prestasjon det står respekt av, og den har resultert i et tvers igjennom originalt bidrag til forskningen.


http://www.idunn.no/ts/ht/2011/01/art16
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”