Författare Ämne: Hednatemplens återkomst  (läst 7576 gånger)

Utloggad Karlfredrik

  • Gode
  • Antal inlägg: 2 346
Hednatemplens återkomst
« skrivet: februari 10, 2011, 10:24 »
För några årtioenden sedan ansåg många forskare att hednatemplen i Skandinavien var en myt. Utgrävningar i Uppåkra och i Danmark har fått många att ompröva den tesen:
1. Tacitus skriver att tempel saknades i Germanien på 100-talet e Kr. Men de utgrävda templen härstammar från 200-talet.
2. Templet i Uppåkra förstördes c:a 800 e kr -det kan förklara varför den inte nämns i skriftliga källor.
3. Förutom Uppsala lär ytterligare tempel funnits. Torsstatyn i Skara är ju känd-men det kan ha funnits flera tempel - fragan är var?

Utloggad tty

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 554
SV: Hednatemplens återkomst
« Svar #1 skrivet: februari 10, 2011, 13:40 »
Kultbyggnaden i Borg nära Norrköping kan kanske med litet god vilja kallas för ett tempel.

"Gudahov" - i flertal - på Island nämns ju för övrigt i de äldsta isländska källorna.

Jag misstänker att man varit alltför säker på att den fornnordiska religionen saknade kultbyggnader. Man hittar ju som bekant ofta bara det man väntar sig.

Utloggad Karlfredrik

  • Gode
  • Antal inlägg: 2 346
SV: Hednatemplens återkomst
« Svar #2 skrivet: februari 25, 2011, 09:46 »
Här ett tyskt tempel, möjligen fanns liknande i Skandinavien. Notera gudinnestatyerna!
Citera
If the victim moorland of Oberdorla had first 500 years a calm time with slow changes during its, then it through-lived now a wilder time with several destruction. After the victory that Hermunduren over those Chatten in the year 58 n.Chr. achieved the Heiligtum a new bloom time. Approximately 25 victim places developed around the lake at that time. The main cultapplied for a male triad (as well as a Schwertidol) and humans, cattle as well as other animalswere sacrificed. With the disappearing of the Hermunduren around 180 n.Chr. also the Heiligtum was given up. The new inhabitants of the environment established now a large rectangular umhegtes Heiligtum with a female Kantholzidol, which was worked according to gallorömischer kind. Beside this Idol, which oxen, Eber, deer and birds were sacrificed, also a Priesterin was buried. Obviously in the year 406 the whole plant in the course of the peoplemigration was destroyed. Afterwards existed for short time two schifförmige Heiligtümerwitha Pfahlidol with the head of a Hengstes and a goddess.MythologieThe literary certificationsare somewhat more multicolored however nevertheless meager. The Langobarde Paulus Diaconus told like the God father Wodan was outwitted by his Mrs. Frea and it so that Langobarden lent not only its name but also the victory. A look up-moving find offers the rune inscription on a booklet from north village, which calls the Gods Wodan and Wigi Þonar

http://www.worldlingo.com/ma/dewiki/en/Kontinentalgermanische_Mythologie


Utloggad Karlfredrik

  • Gode
  • Antal inlägg: 2 346
SV: Hednatemplens återkomst
« Svar #3 skrivet: mars 22, 2011, 14:13 »
Ett hednatempel skall ha funnits i Maere,Tröndelag,Norge (Steinsland,gro: <norrön religion  Oslo 2005 sid 289)

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Hednatemplens återkomst
« Svar #4 skrivet: mars 22, 2011, 19:36 »
Hovet på Mære omtalas som den centrala kulturplats i 'Tronheimen', där forntidens norska västkust-aristokrati hade ett gemensamt huvudsäte. Snorre kallar såväl Mære som Uppsala och Skiringssal för 'hov', men 1800-tals litteraturen använder ofta 'tempel' - i tråd med Adams och Tacitus' beskrivning av dom hedna 'tempel' i nord.

Arild Hauges har gjort endera fältstudier på norska teonymer, där begreppen tempel och hov knyts till storlek och innebörd - som lokala, regionala eller inter-regionala samlingsplatser:

Citera

Sammensetningene av guden Ull med -hov, -vin, -åker og -vang forteller oss mer om disse gamle bygdesentrene. De vitner om at der har det vært helligsteder, tempel eller fredlyste vanger og åkrer viet til guden Ull. Her kom folk i fra bygda sammen til gudedyrkning og kultus av ulike slag. Vi må tro disse viktige, religiøse midtpunktene var med på å skape de første organiserte bygder, "rike" (som Raumarike) og "land" (som Hordaland) i Norge.

På samme viset ser de senere trønderske småfylkene ut til å være bygd opp omkring sentrale kultsteder, Lade i Strinda, Mære i Sparbu, Sakshaug på Inderøy, Haug i Verdal og Alstadghaug i Skogn. Her legger vi merke til haugen, som speiler seg i de tre siste navna, og som vi ennå kan se ved Alstadhaug, må ha spilt en stor rolle. Det har trolig vært gravhaugen til selve folkehøvdingen eller «kongen», som ga trygd og vern til senere ætter.
Alle disse stedene som her er nevnt, har også i kristen tid blitt bygdesenter og kirkesteder.

...

Mange av disse navnene er minne om offentlig gudedyrkning i sen hedensk tid, ofte kanskje med fast organiserte «hov-kretser»( Magnus Olsen). Her legger vi merke til at gårdsnavn som Hove, Hov og Torshov svært ofte også har blitt kristne kirkesteder og sognenavn i senere tid.


http://www.arild-hauge.com/gardsnavn.htm.

Från dom stavkyrkor som överlevt tidens tand finns tre olika storleksklasser. Dom största har tre torn, med intill fem etager. Hov eller tempel?

http://www.touristphoto.no/images/nye%20bilder%202005/heddal%20stavk%202.jpg

Frågan har förövrig belysts och centrala hov/tempel diskuteras tidigare:

http://www.arkeologiforum.se/forum/index.php/topic,450.0.html
http://www.arkeologiforum.se/forum/index.php/topic,254.msg1068.html#msg1068
http://www.arkeologiforum.se/forum/index.php/topic,2986.0.html

Tid för en sammanfattande tabell...?
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Hednatemplens återkomst
« Svar #5 skrivet: mars 22, 2011, 20:02 »
Citera

Ved de store hovedhov var der vel flere, som forrettede tjeneste, ikke bare mænd, men ogsaa kvinder. Qvinderne maa have spillet en ikke saa liden rolle i den gamle tempeltjeneste, skjønt sagaerne kun fortæller lidet derom. De kaldes „gydjer“ eller prestinder.

Den første vikingekonge vi kender fra lrland hed Turgeis eller ’l’orgils. Han opslog sin bolig i Armagh, det helligste sted i Erin, og gjorde dom- kirken om til et hedensk tempel, hvor han selv var hovgode. Hans hustru hed Otta eller Aud. Hun bodde i Clonmacnois, den næst største helligdom i lrland. Der sad hun paa alteret i domkirken og gav sine „orakelsvar“, som det heder. Hun har altsaa forestaat blotene og fældet blotspaan.

I Eddakvadet „Hyndluljod“ nævnes Frøyjs yndling Ottar unge, som tilhørte en mægtig æt paa Horda- land eller Rogaland. Hans mor kaldes Hledis gydje. Sagaerne nævner flere hovgydjer paa lsland, en gang endog en, som tog imod hovtold. Andre forrettede ved gudealteret. Torvald Vidførle søgte omkr. 98l at virke for kristen- dommen paa Island. Men han mødte modstand, især hos tempel-tjenerne.


http://no.wikisource.org/wiki/Side:Norges_historie_fremstillet_for_det_norske_folk_I-1.djvu/228
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Hednatemplens återkomst
« Svar #6 skrivet: mars 22, 2011, 22:35 »
Ran var en hovgode och Rane en hovgodinna ("gydja") i Snorres myter. I ortnamnstraditionen återfinns dom som Ra-Ran/Re-Ren. Ran-hem representerar alltså ett centralt hov och namnet finns i endera norska len.

Stenkyrkan från Ranem i Nord-Tröndelag, i korsningen av kustleden och den gamla österleden till Bottenhavet, blev byggt mitt på 1100-talet. En bild av den äldre byggnaden återfanns på en sigill från 'Bagahus' (Kungälv) 1344:

http://www.adressa.no/meninger/article1575654.ece
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Karlfredrik

  • Gode
  • Antal inlägg: 2 346
SV: Hednatemplens återkomst
« Svar #7 skrivet: mars 23, 2011, 10:26 »
Jag skulle nog anta att "hov" och "tempel" kan vara samma sak, det första germanskt det senare ordet kommer via latinet.

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Hednatemplens återkomst
« Svar #8 skrivet: mars 24, 2011, 21:35 »
Ursprung anges ofta att vara latinska även om bevisen är si och så. Finns inte tempera/tempel också i grekiskan?

I uraliska heter det temp-pelli. Där vill 'pelli' betyda 'spel' och 'temp' referera till 'temperament',  som i 'temperatur'. "Tempererade spel" - till skillnad från 'olympiska' spel - kan iofs. ge en mening. Sammanhanget mellan hov, drott och idrott ger en liknande rad associationer.

Vedertagen etymologi gav tyvärr inte mycket klarhet om ordets essens;
http://www.etymonline.com/index.php?term=temple
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”