Re: Götaland
Den danske professor Niels Lund skrev en artikel i et kompendium ’Fra vikingeriger til stater’ (700-1200).
Nils Lund følger her blott ett vedertaget koncept - hvor "vikingeriger" er å oppfatte som "småkongedømmer" der - underforstått - senere 'evolverer' og blir til "moderne" 'stater'.
Så enkelt ser man ikke på statsdannelser lengre. Kulturell og civilisatorisk utvikling er ikke - slik man oppfattet verden mellom de to verdenskriger - en stadig evolution, der med mekanisk lovmessighet alltid har og alltid vil utvikle stadig høyere livs- og kulturformer. I dag vet vi at evolutionen kan gå ulike veier - og ha høyst ulik hastighet til ulike tider. Stiller man perspektivet på artsmangfold og variasjonsbredde kan man sogar finne perioder hvor geologiske endringer og klimatiske kataklysmer har sendt den biologiske evolution i revers...
Herr Lund burde derfor korrigere sitt og sine leseres utgangspunkt en smule. I den periode han dekker gikk man utvilsomt fra Nordsjøens og vikingenes tidlige 'riker' til at bli katolskt kristnede 'stater'. For å tydliggjøre diskrepansen kan man jo minne om at samtlige nord-europeiske 'riker' fikk sin status forandret under de to første sekler av forrige årtusen - der allt fra Italia, Spania og Frankrike - til England, Skottland, Danmark, Sverige, Finland, Russland og Ukraina - gikk fra å være 'riker' (i betydelsen selvstyrte kongeriker) til å bli 'stater' (i betydelsen 'vasall-stater') under det kirkelige, gresk-romerske koloniveldet.
Her skriver han bl.a. side 14-15:
”Fra omkring 600 ophører kilderne at omtale göterne, og det må vel betyde, at de var blevet opslugt af sveerne, som fortsat nævnes; Wulfstan siger f.eks. at Gotland (eller Östergötland) hørte til sveerne. Argumentet er et af de farligste, kildekritikken kender, argumentum e silentio. Det kan kun anerkendes, hvis man ikke kan forestille sig andre grunde til, at noget forsvinder ud af kilderne. Mistede kilderne interessen for det, eller forsvandt kilderne eventuelt selv?
[ . .] Senere forskere har da også peget på, at Götalandene eksisterede i bedste velgående igen fra omkring år 1000, og intet tyder på, at de var genopstået for nylig.
Her peker Lund på ett ømt punkt - ex silencio.
Det meste jeg har sett - så langt - viser en klar sammenheng mellom romerrikets kollaps og en påkommende utvandring fra Skandinavien. Tjodreks gauti-gother og Alreks va- eller vesi-gother har en historisk bakgrunn blant jernalderns 'guter' og 'gøter'.
Når de gotiske overhoder ankommer Spanien og Italien har de sogar ett eget ætte-navn (amalierne) og mannlige familjeoverhoder av ræt kongsæt - og rett at bære kongetittel - slik de svenske sagn og runesteiner etter Alrek og Tjodrek fortæller.
For å hevde kongsræt måtte gotene derfor eksportere sin kongsæt til det sydlige Europa. Poenget var rimeligvis å gjeninnføre et legalt, arvelig og stabilt monarki i Rom. Derfor behøvdes en de facto legal kongslinje - hvilket man altså ikke kunne finne, annet enn godt nord om Limes.
Det kan bidra til å forklare hvorfor de gautar, gautigother og vagother som ble igjen på den skandinaviske halvøy ble uten sin egen kongslinje - hvorfor en fusjon med de velstående svearne ble dessto mer attraktivt.
Under 500-tallet viser forandringene seg i det arkeologiske materialet. De gullbesmykkede stormansgravene har nå opphørt - mendens det skandinaviske jordbruket opplever en sterk spredning - fra Svealands centrale jordbruksområder til dagens svenske Norrland og Värmland, hvrofra det når Oslo-fjorden, Jæren og Trøndelag. Økningen i faste, intensive jordbruk øker i alle disse områder.
I de samme områder finner man under samme periode en karakteristisk framvekst av det heligge tre-tall som treodd-graver, treflik-spenner og tridenter...