Författare Ämne: När blev Blekinge danskt?  (läst 240426 gånger)

Utloggad Anganatyr

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 268
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #240 skrivet: mars 02, 2014, 08:13 »

Utloggad Anganatyr

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 268
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #241 skrivet: mars 02, 2014, 10:56 »
Du Boreas som gillar att använda texter från 1200-talets Island för förhållanden under vikingatid i Norden borde hitta en del intressant i citatet nedan. Citatet är från Knytlingesagan nedskriven på Island av Óláfr þórðarson hvitaskald som 1240-1241 uppehöll sig hos den danske kungen Valdemar II Sejr, där han inhämtade mycket kunskap.
I Kapitlet "Beskrivning av Danmark" får man en bra bild över Danmark under Knut den heliges regeringstid mellan 1080-1086. Alltså inte lång tid efter att Landamäri I skall ha kommit till enligt dig (Emund Slemme och Sven Estridsen regerade samtidigt mellan 1050-1060).
Citera
Beskrivning av Danmark

32. Danmark är ett stort rike och ligger mycket utspritt. Det största landskapet i det danska riket heter Jylland; det ligger sydligast längs havet. Där är den sydligaste biskopstolen i Danmark i Hedeby, och i det biskopdömet är det hundrasjuttio kyrkor och etthundratrettio skepp i kungens ledungsutbud. Den andra biskopstolen i Jylland är Ribe: i det biskopdömet är där trehundratjugofyra kyrkor och etthundratjugo skepp till kungens utbud. Den tredje biskopstolen i Jylland är Århus; i det biskopdömet är där tvåhundra kyrkor och nittio skepp till förfogande för kungens ledung. Den fjärde biskopstolen i Jylland heter Viborg; i det biskopdömet är där tvåhundrafemtio kyrkor och hundra skepp till kungens utbud. Limfjorden heter en stor och berömd fjord i Jylland; den går från norr till söder. Norr om Limfjorden är där västerut vid havet en smal landtunga som heter Haraldsejd; där lät kung Harald Sigurdsson dra över sina skepp då han undvek kamp med kung Sven Ulfsson, som det berättas i kung Haralds saga. Väst om Limfjorden ligger det landskap som heter Vendelskage och som sträcker sig norrut, där är den femte biskopstolen i Danmark i en stad som heter Hjørring; i det biskopdömet är där halvtannat hundra kyrkor, och femtio skepp till förfogande för kungen. Jyllands sida heter hela västkusten från Vendelskage söderut till Ribe. Mellan Jylland och Fyn går Mejlfarsund. På Fyn är där sjätte biskopstolen i Danmark, i staden Odense; i det biskopdömet är där tre hundra kyrkor och hundra skepp till förfogande för kungen. Mellan Fyn och Själland går Bältsund. På Själland är den sjunde biskopstolen i Danmark, i Roskilde; i Själlands biskopdöme är där fyrahundraelva kyrkor, och etthundratjugo skepp till förfogande för kungen. Norr om Själland är Öresund, och norr om Öresund ligger Skåne och Halland. I Skåne finns ärkebiskopstolen i Lund, det är den åttonde biskopstolen i Danmark; i det biskopdömet är där hundrasjuttio kyrkor, och halvtannat hundra skepp till förfogande för kungen; den är den mäktigaste biskopstolen i hela det danska riket. Mellan dessa nyss omtalade land, Jylland och Skåne, ligger där många stora öar som inte tidigare är nämnda. Samsø är under Århus-biskopen; Læsø är under Viborgs biskop; de ligger väster om Fyn. Als är under Hedeby; Lolland är under biskopen på Själland. Bornholm ligger österut i havet från Skåne, det är ett stort landskap, som ligger under ärkebiskopstolen i Lund; där är tolv kungsgårdar och fjorton kyrkor. Alla dessa land som nu är nämnda ligger under den danske kungens styre, och är både vidsträckta och talrikt befolkade. Dessa land hade i forntiden många kungar,

Här nämns alltså Skåne, Halland och Bornholm som danska, men Blekinge nämns inte. Det verkar inte vara en del av Lunds stift. Det hela stämmer väldigt dåligt med Landamäri I.

Utloggad Anganatyr

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 268
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #242 skrivet: mars 02, 2014, 11:07 »
Det bör kanske tilläggas än en gång att Sven Estridsen inte nämns i Landamäri I utan där står Sven Tveskägg.

Utloggad Emund Slemme

  • Veteran
  • Antal inlägg: 976
    • Fra romertid til vikingetid
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #243 skrivet: mars 02, 2014, 12:21 »
Det bör kanske tilläggas än en gång att Sven Estridsen inte nämns i Landamäri I utan där står Sven Tveskägg.

Svend Tveskæg er nævnt ens i alle redaktioner - men staves forskelligt. De svenske versioner har Tiuguskiæg og de dansk/norske Tiuhuskæg. Alle redaktioner kalder desuden den svenske konge for tilnavnet Slemme - men med hensyn til fornavnet er skrivemåden forskellig. De svenske versioner skriver Emund(ær) hvorimod de dansk/norske - med runeskrift - staver navnet som Omunþr. Codex Wormianus oplister navnet som Ømund.

En sveakonge ved navn Emund nævnes af Adam af Bremen -

"Emund, Herics (Eriks) søn, var dengang konge i Svedien. Han stod i forbund med Harold (Harald Blåtand) og var venligt indstillet overfor de kristne".

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #244 skrivet: mars 02, 2014, 15:16 »

Ved freds-slutningen ved Ejderen år 811 (Annales Regni Francorum 741- 829. s. 400-11) fortælles følgende –

Der mødtes 12 mænd og vidner fra hver af parterne ved Ejderen - og der kan trækkes en parallel til Landamäri I. Konceptet for de to møder er ens og var måden, hvorpå man indgik aftaler i 800- og 900-tallet. Læg mærke til sætningen ”ret og sædvane med indbyrdes aflagte eder”.

Stormændene på frankisk side var:
”greverne Walach, Bernhards søn, Burchard, Unroc, Uodo, Meginhard, Bernhard, Egbert, Theoteri, Abo, Osdag, Wigman”;

Fra ”danernes” side (de parte vero Danorum):
”især Hemmings brødre, Hankwin, Angandeo, dernæst andre ansete landsmænd (deinde cetreri honorabiles inter suos viri) Osfrid med tilnavnet Turdimulo, Warstein, Suomi, Urm, endnu en Osfrid, søn af Helge, Osfrid fra Skåne (de Sconaove), Hebbi og Aowin".

Der er flere østskandinaviske navne som Turdimulo, Suomi og Helge. Så er der Osfrid fra Skåne og Warstein (der kan oversættes til Øystein), der i h.t. de islandske krøniker regerede ca. år 814 i Viken ved Oslofjorden. Interessant er det, at personen Øystein i Ynglingatals slægtsrække optræder hierarkisk på samme tidspunkt som de frankiske annaler nævner ham.



Det østlige innslag tør bekræfte den nordiske vikingtid var en allianse fra hele Østersjøen.

Det kan også forklare at det lille Danmark kunne stå imot den veldige 'aksemakt' der vokste fram under Karl Martell og Karl den Store - da en katolsk allianse tar fullstendig kontroll med nuv. Italia og Frankrike - hvorfra man kan erobre Bayern, Bøhmen, Mæhren og ta kontroll med venderne i Pommern.

Når Roms velde så kan vende blikket mot nord presser Karls landarme seg etterhvert fram til såvel Frisland som Slesien og Saxland. Etter 35 års krigføring står den franko-romanske arme ved Østersjøens bredder - og ikke engang "Odens vrede" (de østlige vendere) er deretter i stand til å stoppe Karl den stores erobringsplaner.

Under den tid Karls herjer i Saxland former de frie kongedømmer i nord den s.k. "Lodbrok-alliansen". Hvem der befinner seg i denne nordlige allianse er rimelig vel definert i beretningen om Bråvalla-slaget, hvorpå Sigurd Rings sønn Ragnar blir utsett til en felles 'hær-konge', med sete på det gamle samlingsstedet Lejre.

Lejre-kongenes funksjon er mao. å lede denne allianse, hvilket i første omgang konkretiserer seg i den mot-offensiv som organiseres under den danske kong Godfreds tid. Når de første, kjente mot-angrep organiseres er det derfor Danmarks utsatte grenser som forsvares - gjennom de 'berømte' aksjonene i England og (den noe mindre kjente) frigjøringen av Frisland.

Når karolingere og pavekirke år 800 kan stadfeste det 'tysk-romerske riket' er grensen mellom de katolske besittelser og de frie kongedømmer flyttet fra (dagens) Frankrike/Be-Ne-Lux til kystene av Nordsjøen og Østersjøen - fra Frisland i vest til Pommern i øst.

Etter de "skjellungske slag" mot katolske forposter i England og Frisland lykkes det de nordiske 'vigmenn' (vicmannos, vikingos) å stagge den franko-romanske erobringsbølge. Da Karl innser at 'nordmennene' har forent sine krefter - oppgradert sine festningsverk og utviklet nye, teknisk overlegne sjøstridskrefter - innser han at de nordiske motangrep med ett har blitt farlig effektive.

Dermed stoppes de katolske planer om å erobre det gamle danske kongesete. Da forhandlingene kom i stand var Slesvig-Holstein den aktuelle demarkasjonslinje, hvorfor lavlandet i Slesien (og datidens vannveier mellom Nordjøen og Østersjøen) blir den nye grense mellom de gjenværende, parlamentariske kongedømmer i nord og det voksende, monoteistiske pavedømmet i sør.       
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #245 skrivet: mars 02, 2014, 15:16 »
Spørgsmål: hvorfor deltog en stormand fra Skåne på et fredsmøde ved Ejderen år 811; og en småkonge Øystein fra Viken? Hvorfor har flere personer østskandinaviske navne?


Rett svar tør være Lodbrokalliansen  :)

Når du ved forhandligene ved Ejdern 811 finner øst-nordiske adelsmenn i danskekongens følge er det med andre ord en ny bekreftelse på den allianse som var formet på 770-tallet - og som jeg tidligere har kalt "Lodbrok-alliansen". I de sparsomme etterretninger vi har om Lodbroks tidlige år er hans (påståtte) besøk i Finskebukten og Hvitehavet en annen av de fotnoter våre tidlige historikere har ansett som 'gåtefulle'.

Gjennom de senere års forskning begynner imidlertid bildet av vikingtiden å forandre seg - ikke minst på bakgrunn av den utstrakte kontakt man nå kan øyne i det arkeologiske materialet - som kulturelle utvesklinger, organisert handel og ditto politiske allianser mellom Østersjølandene - gjennom såvel eldre som yngre jernalder.

Det markante skille man deretter ser mellom det østlige og vestlige Europa har sin fremste årsak i den politiske antagoniosme man etablerte under midten av 1000-tallet, etter at de nordiske vikinger ble nedkjempet. Straks det 'hedenske' fiendebildetr var borte fikk man altså etablere ett nytt - gjennom splittelsen mellom 'ortodoks' og 'katolsk' - 'øst' og 'vest'. Slik kunne man fortsette antagonismen i et øst-versus-vest-perspektiv, hvilket har holdt både høy og lav på begge sider Østersjøen i frykt og age - mellom ondt og godt, krig og fred - de seneste tusen år...

Fredsmøtet og grensedragningen mellom katolske og 'hedenske' - ved Ejdern 811 - oppstår altså i en situasjon som ca. 235 år senere får sin paralell i syd-Sverige - da man trekker en grense mellom Svein Ulfssons katolske stift og Emund Slemmes alternative (selvstendige) kirkeordning. Det har du alldeles rett i...  8)   
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #246 skrivet: mars 02, 2014, 15:42 »
Du Boreas som gillar att använda texter från 1200-talets Island för förhållanden under vikingatid i Norden borde hitta en del intressant i citatet nedan. Citatet är från Knytlingesagan nedskriven på Island av Óláfr þórðarson hvitaskald som 1240-1241 uppehöll sig hos den danske kungen Valdemar II Sejr, där han inhämtade mycket kunskap.
I Kapitlet "Beskrivning av Danmark" får man en bra bild över Danmark under Knut den heliges regeringstid mellan 1080-1086. Alltså inte lång tid efter att Landamäri I skall ha kommit till enligt dig (Emund Slemme och Sven Estridsen regerade samtidigt mellan 1050-1060).
Här nämns alltså Skåne, Halland och Bornholm som danska, men Blekinge nämns inte. Det verkar inte vara en del av Lunds stift. Det hela stämmer väldigt dåligt med Landamäri I.

Såvitt jag läser skriver författaren i nutid (presens). Hvilket Danmark är det då som bekrivs? Anno 1241 eller 1086?
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Anganatyr

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 268
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #247 skrivet: mars 02, 2014, 16:12 »
Citera
Svend Tveskæg er nævnt ens i alle redaktioner - men staves forskelligt. De svenske versioner har Tiuguskiæg og de dansk/norske Tiuhuskæg. Alle redaktioner kalder desuden den svenske konge for tilnavnet Slemme - men med hensyn til fornavnet er skrivemåden forskellig. De svenske versioner skriver Emund(ær) hvorimod de dansk/norske - med runeskrift - staver navnet som Omunþr. Codex Wormianus oplister navnet som Ømund.

En sveakonge ved navn Emund nævnes af Adam af Bremen -

"Emund, Herics (Eriks) søn, var dengang konge i Svedien. Han stod i forbund med Harold (Harald Blåtand) og var venligt indstillet overfor de kristne".
Jag tycker att Bäckahästen gjorde ett bra inlägg om detta.
Vad spelar det för roll om någon är anonym eller känd? Det är bara att komma med bra motargument i båda fallen och visa att du har en stark teori. Tyvärr så har du baserat din på två meningar från Adam av Bremen.  Det är allt vi vet om honom. Han nämns inte av saxo eller i någon isländsk saga och han har inte tillnamnet Slemme. I Landamäri 1 står om Sven tveskägg och Emund Slemme. Problemet här är att den Emund som du förespråkar inte var kung samtidigt som Sven Tveskägg. Sven blev kung i Danmark ca 985 och då hade Erik Segersäll varit kung över svearna sedan ca 970. Detta löser du med någon helt otrolig förklaring att Blekinge skulle vara ett senare tillägg efter slaget vid Svolder år 1000. Ändå väljer de att låta Emund stå kvar i dokumentet men ändrar den andra kungen till Sven Tveskägg. Detta trots att de år 1000 visste att dessa två kungar inte regerat samtidigt!!! Sven var fortfarande kung i Danmark år 1000. Få ihop den logiken är inte lätt.

Utloggad Anganatyr

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 268
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #248 skrivet: mars 02, 2014, 16:18 »
Såvitt jag läser skriver författaren i nutid (presens). Hvilket Danmark är det då som bekrivs? Anno 1241 eller 1086?
För det första så vet vi att Blekinge var danskt år 1241, så det är uteslutet. Kapitlet är inskrivet bland flera kapitel som handlar om Knut den helige. I tex kapitel 28 "Här börjar kung Knuts historia" beskrivs hur kungen reser till tinget i Halland och Skåne för att bli vald till kung på dessa båda ting (han reser även till andra ting i Danmark). Men han reser inte till Blekinges ting, vilket stämmer bra med tex Adam av Bremen och andra källor.

Utloggad Emund Slemme

  • Veteran
  • Antal inlägg: 976
    • Fra romertid til vikingetid
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #249 skrivet: mars 02, 2014, 16:19 »
Det østlige innslag tør bekræfte den nordiske vikingtid var en allianse fra hele Østersjøen. [ . .] Rett svar tør være Lodbrokalliansen [ . .]

boreas; jeg kan se du har fanget det holistiske perspektiv.  ;) Fredsslutningen ved Ejderen år 811 viser tydeligt årsagen til, hvorfor der - senere - på Ansgars tid regerede en kong Erik 1. af gudfredssønnerne i det sydlige Jylland, som beskrevet på en anden tråd.

Ifølge utallige frankiske annaler var Erik 1. søn af kong Gudfred og regerede i mere end 40 år. Annalerne fortæller samtidig af Gudfred havde en bror, så udover mindst fem (5) gudfredssønner er også fem (5) brorsønner eller nevøer til Gudfred kendt. De nævnte konger i Birka - Bjørn (Bern), Anund (Anoundus) og Olef (Oleph) - er alle plausible sønnesønner af Gudfred og hans bror. Den mest kendte af en sandsynlig brorsøn til Gudfred er legenden Ragnar Lodbrog.

Erik 2. junior - der afløser Erik 1. senior i det sydlige Jylland - er således søn af en af kongerne og ættelinjen i den sidste række.

Bjørn (Bern), Anund (Anoundus) og Olef (Oleph) hører vi om senere i en anden sammenhæng hos Adam af Bremen. Indlæg på vej.

Utloggad Anganatyr

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 268
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #250 skrivet: mars 02, 2014, 16:25 »
boreas; jeg kan se du har fanget det holistiske perspektiv.  ;) Fredsslutningen ved Ejderen år 811 viser tydeligt årsagen til, hvorfor der - senere - på Ansgars tid regerede en kong Erik 1. af gudfredssønnerne i det sydlige Jylland, som beskrevet på en anden tråd.

Bjørn (Bern), Anund (Anoundus) og Olef (Oleph) hører vi om senere i en anden sammenhæng hos Adam af Bremen. Indlæg på vej.
Bra timing, en minut efter mitt inlägg. Betyder det att vi också är tvillingar? ;)

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #251 skrivet: mars 02, 2014, 16:44 »
Som vanligt ett långt utbroderat svar där du påstår väldigt mycket, men inte en enda källa som stöder dina påstående som jag efterfrågade.

Jag hänvisade till senare års arkeologi och detektors-verksamhet - som hittat tyska silvermynt (från Henrich II, Konrad II och Henrich III) i hela Norden - från södra Sverige till Oslofjorden, Vestlandet och Tröndelag. Det kan du kolla genom en enkel googling.

Citera

Liten sølvmynt fra stor keiser

En sølvmynt funnet utenfor Tønsberg forteller om storpolitikk i Europa.

http://www.nrk.no/vestfold/fant-mystisk-mynt-1.8022085


Citera

Gammel mynt gir Snorre rett

En sjelden tysk mynt funnet under utgravninger på Karmøy, synes å bekrefte at gården var kongsgård på 1000-tallet, slik Snorre skriver.

Dermed har arkeologene, anført av professor Dagfinn Skre fra Kulturhistorisk Museum/Universitetet i Oslo, allerede sikret seg en god indikasjon på kongsgårdens tidlige eksistens, ett av målene med sommerens utgravninger.

- Etter at den hadde sirkulert en tid, ble mynten ført til Norge og mistet ved gårdstunet på Avaldsnes en gang rundt 1050, opplyser Dagfinn Skre.

Mye tysk mynt fra før 1050 er funnet i Norge, men etter 1050 er de svært sjeldne, særlig som løsfunn som dette. Mens skattefunn er gravd ned bevisst, er løsfunn som dette gjerne mynt som er mistet.

Bare to tyske mynter fra siste halvdel av 1000-tallet er tidligere funnet som løsfunn i Norge, den ene på en annen tidlig kongsgård, Huseby i Tjølling, like ved vikingbyen Kaupang. Dermed ser vi et mønster, sier Skre.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4161454.ece


Citera

Harald Hardrådes og Olav Kyrres myntvesen

I 1046, samme år som Henrik III ble keiser, vendte Harald, som fikk tilnavnet Hardråde, hjem til Norge etter ti års tjeneste i den bysantinske keisers fryktede Væringgarde. Hans opphold i Russland og Bysants hadde gitt ham innsikt i riksstyring, og etter hjemkomsten satte han raskt i gang med reformer.

Et effektivt norsk myntvesen ble etablert, og han fikk slått langt mer mynt enn tidligere konger. Utenlandsk mynt, som inntil da hadde vært flittig brukt, ble forbudt i riket.

Myntreformen ble videreført av Haralds sønn Olav Kyrre (1069-93), og under ham nærmest forsvant bruken av utenlands mynt i riket.

...

Myntfunn på kongsgårder

Når vi nå finner en tysk mynt fra samme tid på kongsgården Avaldsnes, er formodningen om Husebyenes rolle i innvekslingen styrket. Det bildet som tegner seg er at Harald og Olav har brukt både kongsgårder og andre administrasjonsgårder i håndhevelsen av sin store myntreform. Avaldsnes var en viktig innfallsport for dem som ankom riket fra vest og sydvest, og her må det ha vært viktig å ha en effektiv håndhevelse av innvekslingsplikten.

Helt siden Asgaut Steinnes i 1955 satte frem teorien om at Huseby-gårdene var kongelige administrasjonsgårder allerede før vikingtiden, har Husebyenes tilknytning til kongemakt vært omdiskutert.

De fleste spesialister synes nå å mene at fenomenet er yngre enn Steinnes antok, og at Husebyene spilte en rolle i riksstyringen i sen vikingtid og tidlig middelalder. Dette passer godt på Huseby i Tjølling, der hallbygningen til den lokale småkongen, kanskje selve Ynglingenes Skiringssal, gikk ut av bruk i første del av 900-årene. 

Antagelig har rikskongen overtatt gården en gang i løpet av 900-årene.

...

Imperium Romanum Sacrum

Henrik III gjorde Goslar til det politiske sentrum i riket, og han ble begravet i den praktfulle katedral han fikk bygget der. Til katedralen fikk han laget en praktfull evangeliesamling som i dag finnes i universitetsbiblioteket i Uppsala, og som derfor kalles Codex Caesareus Upsaliensis.

https://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/avaldsnes/aktuelle-saker/avaldsnes28062011.html
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Emund Slemme

  • Veteran
  • Antal inlägg: 976
    • Fra romertid til vikingetid
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #252 skrivet: mars 02, 2014, 17:31 »
Bjørn (Bern), Anund (Anoundus) og Olef (Oleph) hører vi om senere i en anden sammenhæng hos Adam af Bremen.

Adam af Bremen: Accepimus a saepe dicto rege Danorum Suein, tunc apud Sueones imperitasse quendam Ring cum filiis Herich et Edmund, ipsumque Ring ante se habuisse Anund, Bern, Olaph, de quibus in Gestis sancti Anscharii legitur, et alios, quorum non occurrit vocabulum.

Vi har ofte (saepe) hørt nævnt (dicto) af danerkongen Svend, at der dengang (tunc) hos sveonerne tidligere (quondam) herskede (imperitasse) en ’Ring’ med sønnerne (filiis) Erik 3. og Emund; inden da (ipsumque) og før ’Ring’ havde (habuisse) Anund, Bjørn, Olaf - (været konger) - og andre, hvis navne ikke lige falder for - og som man kan læse (legitur ) (om) i Vita sancti Anscarii.

Adam af Bremen: Emund, filius Herici, tunc in Suedia regnavit. Is Haroldo confederatus, christianis eo venientibus placabilis fuit.

Emund, søn (filius) af Erik 3., regerede dengang (tunc) i Suedia. Han stod i forbund (confederatus) med Harald (Blåtand) og var venligt indstillet overfor de kristne.

Kommentar
Ved ærkebiskop Unnis besøg i Birka år 835-36 nævnes kong ’Ring’, som har sønnerne Erik 3. og Emund. Dette konflikter med Adams senere oplysninger hvoraf det fremgår, at Emund må være hans sønnesøn.

Her har vi så Lodbrog-ætten der forgrener sig i bl.a. Bjørn Jenside, Halvdan, Ubbe, Ivar, Sigfred osv. Fra denne slægt er det plausibelt at de efterfølgende konger - Anund, Erik 3. og Emund - nedstammer i lige linje. Som det ses dukker på Anunds tid en anden slægt op i Hedeby nemlig, det svenske Olaf-dynasti med brødrene Gnupa og Gurd.
                     
                Anund ---- ǀ  ?  ǀ ---- Ring ---- Erik 3. ---- Emund
Bjørn ---- ǀ                 
                Olaf ---- ǀ

                            Gnupa ---- Sigtryk
                            Gurd

Efter Erik 1. død regerede Erik 2. junior videre i det sydlige Jylland og minimum frem til år 864, hvor et pavebrev fra Nicholas I er adresseret til ham. År 873 hører vi om to sønner af Ragnar Lodbrog - Sigfred og Halvdan - der anmoder om fred ved Ejderen. Fra ca. år 895 og frem til minimum år 943 regerede Olaf-dynastiet i det sydlige Jylland.

For mig ser det ud til at der har væren en kontinuitet af svea-regenter i Hedeby-området i en lang periode. Før ærkebiskop Unnis besøg i Birka besøger han Gorm den Gamle i Nordjylland. Det er første gang vi hører om Gormslægten. Årene 982-83 får Harald Blåtands søn Svend Tveskæg kontrol over det sydlige Jylland. Først da. Kræver det ikke en alliance?

Utloggad Bäckahästen

  • Medlem
  • Antal inlägg: 64
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #253 skrivet: mars 02, 2014, 17:47 »

Jag tycker att Bäckahästen gjorde ett bra inlägg om detta.
Tack!

Utloggad vemvet

  • Stammis
  • Antal inlägg: 472
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #254 skrivet: mars 02, 2014, 18:00 »
Det finns de som menar att den fjärde boken i Adams Gesta var skriven tidigare än de andra tre. Det innebär då att uppgiferna om swn svenska geografin inte kommer från Sven Estridsen. Även på kartor från slutet av 1500-talet har man dålig koll på Skåne och Blekingekustens utssende.

Adam skriver att Skåne gränsar till götarna via en tarm i öster. Vad kan han mena? Borde inte gränsen vara i norr?  Reser man sjövägen längs kusten blir det mer logiskt. Tarmen är Blekinges kust och därefter kommer götarna. Alternativet är att Adam beskriver Hallands gräns mot götarna, men Halland ingick ju inte heller enligt Anganatyr.

Vill man använda Adams beskrivning av Skåne som en halvö tycker jag också att man måste förklara vad han menar och vilken utsträckning den har. Varför skriver Adam öster när det borde vara nord?

Utloggad Emund Slemme

  • Veteran
  • Antal inlägg: 976
    • Fra romertid til vikingetid
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #255 skrivet: mars 03, 2014, 11:08 »
Som det ses dukker på Anunds tid en anden slægt op i Hedeby nemlig, det svenske Olaf-dynasti med brødrene Gnupa og Gurd.

Min vurdering er, at kong Gurd kan knyttes til bådgraven i Ladby, der er dateret til tidsrummet år 900-925. Lundeårbøgerne nævner, at Olafs søn Gurd skulle være død år 916, så kong Gurd ses som en oplagt mulighed i tilknytning til Ladbygraven.

Ladbyfundet beskrives sådan, Kilde: Ladby. A Danish Ship-Grave from the Viking Age af Anne C. Sørensen m. flere 2001.

Citera
"Kompleksitet er det mest iøjnefaldende aspekt ved skibsgraven fra Ladby, der både fremviser stor rejseaktivitet og træk, der kan forklares på lokal baggrund. Genstandsinventaret viser forbindelser såvel internt på Fyn som overregionalt inden for det skandinaviske område samtidig med, at det afspejler tilhørsforholdet til et elitært miljø karakteriseret ved en ensartet demonstration af rigdom og magt."

Gravgodset udtrykker et kosmopolitisk præg på samme vis som graven i Hedeby og f.eks. Tunegraven. Gravgodset i Ladbygraven viser klart den gravlagtes forbindelse ikke bare med kontinentet og de britiske øer, men også med Kiev og Konstantinopel. Den døde har været iført en fint guldbroderet byzantinsk silkekaftan, som kendes fra vikingehoffet i Kiev. Rester af pelsværk, fjer og dun tyder på, at han har ligget blødt på et leje af puder eller dyner. I graven blev ligeledes fundet det, der kaldes en værdighedsstav, et slags scepter, som kun blev brugt af medlemmer af en kongefamilie.

Værdighedsstav ses her –

http://www.arkeologiforum.se/forum/index.php/topic,4751.msg39746.html#msg39746

udsmykning på staven ses her –

http://www.arkeologiforum.se/forum/index.php/topic,4751.msg39747.html#msg39747

Begge billeder kan kun ses ved at være indlogget.

Utloggad Vetgirig

  • Gode
  • Antal inlägg: 2 470
  • Skåning, naturaliserad Norrlänning, orienterare
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #256 skrivet: mars 03, 2014, 11:53 »
Staven i länken påminner ju om vad som allmänt har kallats "en 'völvas' stav". Sådana har ju återfunnits relativt ofta. Även kvinnor kan ju vara kungliga och regenter. Kanske dags att att fundera kring dessa tolkningar av fynd igen!
Amatör! Skåning i Norrland!

Utloggad Vetgirig

  • Gode
  • Antal inlägg: 2 470
  • Skåning, naturaliserad Norrlänning, orienterare
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #257 skrivet: mars 03, 2014, 11:57 »
En sådan stav har t ex blivit funnen i Osebergsskeppet. Där har man funderat över om en eller bägge kvinnorna varit völvor. Kanske det snarare gäller fråga om att en/bägge är kungliga.
Amatör! Skåning i Norrland!

Utloggad Vetgirig

  • Gode
  • Antal inlägg: 2 470
  • Skåning, naturaliserad Norrlänning, orienterare
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #258 skrivet: mars 03, 2014, 12:00 »
Vad gäller Adams uppgift om gräns mellan götar och daner bör man kanske studera originalavskrifterna noggrannare och se om det latinska ordet/orden är korrekt återgivet. Dessutom bör man kanske fundera över om rätt ord är rätt översatt?
Amatör! Skåning i Norrland!

Utloggad Yngwe

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 702
SV: När blev Blekinge danskt?
« Svar #259 skrivet: mars 03, 2014, 15:19 »
Staven i länken påminner ju om vad som allmänt har kallats "en 'völvas' stav". Sådana har ju återfunnits relativt ofta. Även kvinnor kan ju vara kungliga och regenter. Kanske dags att att fundera kring dessa tolkningar av fynd igen!


Instämmer till fullo. Att det skulle vara en man i Ladbygraven är väl ren spekulation baserat på föreställningen om att hittar man en sköld så måste det vara en mansgrav. Komplett vapenuppsättning saknas väl dessutom här!  Vad jag förstår finns inget mänskligt material att analysera, och då kanske man ska vara försiktig innan man drar iväg!





" Det finns mitt i skogen en oväntad glänta, som bara kan hittas av den som gått vilse"