Dette er utvilsomt det beste nettstedet i norden for arkeologi, (og historie) vil jeg påstå. Graden av saklighet og variasjonen i temaer gjør det til en tilsynelatende uttømmelig kilde for inspirasjon og ny kunnskap. Jeg har vært og forblir imponert.
Imidlertid forundrer den vedvarende hangen til å underkjenne nordmennenes historiske betydning på den svenske vestkysten meg.
Hva menes egentlig med "... där ett flertal av de nordiska kungarna huserat i perioder. Bland annat Olav den helige, Olav Tryggvasson och Sigurd Jorsalafar Magnusson. Huruvida detta fynd är Kungahälla Kungsgård är öppet för senare spekulationer. "?
Disse kongene var selvfølgelig "nordiske" på samme måte som de var "europeiske" og "eurasiatiske", "preindustrielle" eller "postglasiale".
Om vi hadde spurt noen av disse kongene hvilken nasjon de representerte, ville vi fått et mer presist svar - det burde vi også kunne få.
Norge för og etter Harald Hårfagre er to forskjellige ting. För hans tid besto dagens Norge av TO kongedömmer, begger kjent som "sjökongedömmer". Vest og nord av Lindsnes rådde "Håleygene" - ett kystaristokrati som munnet ut med Ladejralene. Ved den store älven Rauma (Glomma), närmere bestemt ved Havs-lund, hade man kongssetet Borg. Her rådet "Raumer-ätten" for alt land mellom "Agdesteinen" (Lindesnes) og "Älven" (Trysil/Klaraelven), der "Alverne" bodde. Sigurd Ring, Sigurd Syr og således Harald Hardråde stammet fra denne ätten. Muligens også Olav Haraldsson.
Ettersom det gamle "Raumariki" inbefattet Oslo-fjorden ned til Lindesnes i vest og Klaraelven i öst är det ikke mer enn rimelig att de norske vikingkongene - fra hovedsetet på Borg - kunne hevde forrang foran Yngliga-kongene i Uppsala/Sigtuna, hva betreffer råderetten over Alvernes gamle hovedsete (Lödöse/Kungälv/Kongshelle).
Hvorfor disse "alverne" forsvinner som egen konstitusjon beretter desverre ikke kildene noe om, men det framgår at de har bestått ende inn i vikingtiden, da de nordiske folkegrupper forenes - i leidanger og härstyrker - til motstand mot den frankiske ekspensjon mot Norden. Etter vikingkongenes nederlag og kristningen av Sverige/Norge forsvinner de ut av historien...
De senere norske vikingkonger kunne derfor hevde en residens i Kungälv og denne ble åsted for konglige möter mellom vikingtidens "nordmenn" og "svensker". I fölge sagnet skal Olav Skottkonung og Olav Haraldsson ha möttes til grensedragninger - og spillt sjakk om den grödige öya på grensen mellom de to kongeriker, alltså Hisisngen utenfor Göteborg. Man kan alltså antyde att den sydlige del av kystlandet nord om Helsingborg, det gamle Väst-götaland, tillfallt Sverige. Ettersom den nordlige del av kysten - fra älven nordover - utgjorde det gamle Raumarikets östre kyst, ble denne del naturligvis hörende till det "Norge" man samlet under Harald Hårfagres tid.
Som konger av "Norge" og implisitt over "Raumariki" kunne renegater og kristningskonger som Olav Trygvasson og Sigurd Jordsalfar demonstrere sin makt over Bohuslen, ved å regjere fra Kongshelle. Etter vikingtiden ble det derfor norske konger som har hadde legitim makt i området.