Författare Ämne: Samiske toponymer i Sverige  (läst 165776 gånger)

Utloggad Yngwe

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 702
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #160 skrivet: mars 05, 2009, 15:38 »
Som nämts i tråden om vattenvägar kan troll möjligen härledas till att trolla= att dra. Jämför med tråla och trolling. Detta skulle då beskriva ett ställe där man dragit sina båtar.
" Det finns mitt i skogen en oväntad glänta, som bara kan hittas av den som gått vilse"

Utloggad tty

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 554
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #161 skrivet: mars 05, 2009, 19:04 »
Jag använde lantmäteriets databas som är betydligt tillförlitligare när det gäller antal namn, eftersom man inte får en massa dubbletter som i SOFI (där varje belägg räknas som ett namn). Dessutom får man där också en kartbild över namnens utbredning.
I Sydsverige måste man förresten också söka på varianten Trull- (som t ex är den enda som finns på Gotland).
Jag tror knappast att troll-namnen i gemen är särskilt gamla. I de fall då troll- förekommer som förled i daterbara namntyper är det oftas fråga om medeltida namntyper.

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #162 skrivet: mars 05, 2009, 21:32 »
På Vestlandet i Norge finns det tre stora öar som alla heter Sula. Känner du till något om dem? Betydelsefulla öar som har ett namn som är väldigt likt det samiska ordet för ö. Är det en slump?

Her er en betraktning av ordet Sula ut fra germansk, som det kommer frem er man ikke helt sikker :)

Citera
Sula. Hokjønnsorda sul og sule (sterk og svak form) kjennes i to betydninger, "kløft" og "stolpe, søyle". Den første betydningen er kjent i ord som hjellsule og snørsule (V- eller H-forma redskap til å vikle fiskesnøret på). Øya Sula - skilt med Sulsvågen fra Følingen - kan i fugleperspektiv likne ei snøresule.Likevel har vi mistanke om at det er betydningen "stolpe" som ligger til grunn. Øya markerer seg sterkt med en høg topp i et område med låge øyer, og det ville være rart om ikke dette var grunnlaget for navngivinga. Vi trur øya har fått «overdrivings-navnet», Sul, med betydningen "stolpe". (Tonelaget i navnet tyder på at det er den sterke forma sul som ligger til grunn, og ikke den svake forma sule. Øya omtales gjerne som Suln, men det går vi ut fra er dativ. Verre er det at erkebiskop Aslak Bolt skriver «sulsver». Det skulle han ikke ha gjort, for genitivs -s- hører ikke heime i hokjønnsord.)Den opprinnelige betydningen av orda sul og sule er antakelig "stolpe". Bærestolper skulle gjerne ha ei kløft øverst for å legge bjelker i, og slik kan betydningen "kløft" ha kommet inn. Betydningen "stolpe" er vidt utbredt og går (ifølge Alf Torp) tilbake på urgermansk suljon eller sulijon. (De gamle saksernes nasjonalhelligdom, som Karl den store ødela i 772, bar navnet Irminsul, som betyr "mektig søyle").Vi vil derfor tolke øynavnet Sula som "stolpen", ikke som "kløfta". Samme tolking trur vi også gjelder andre Sul-navn, f.eks Sula ved Ålesund.

http://www.hitra-froya.no/stedsnavn/article208667.ece

Ut fra dette kan det jo virke avklart helt til en for med seg denne interessante lille artikkelen fra Frøya kommune om "Finnværet" ved Froøyene:

Citera
Ingen vet når de første bosatte seg i Froan. Boplasser etter "sjøfinner" viser at disse med sikkerhet har bodd her.

http://www.froya.kommune.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1684&Category.ID=1420

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #163 skrivet: mars 05, 2009, 22:08 »
Hur är det med Tiveden? Är det ett samiskt namn? Det finns ju flera finn-, troll- och lapp-namn i orådet. Laxå betraktas vanligtvis som ett finskt namn, men hur är det egentligen? Har det funnits någon finsk nybyggarbefolkning i området? Eller skulle det kunna vara samiska namn?

Det fins et sørsamisk ord "gïevege" som ifølge Álgu betyr "søkkmyrr (ufremkommelig)", er dette et ord som kan passe "Tiveden"? Ser på www.lantmateriet.se at navnet fins andre steder (ser kun på navn naturobjekt):

1 Tivedmyren Jämtlands län Åre Naturobjekt
2 Tivedsmossen Örebro län Askersund Naturobjekt
3 Tivedsmossen Örebro län Lekeberg Naturobjekt
4 Tivedsskogamossen Örebro län Askersund Naturobjekt
5 Tiveden Örebro län Askersund Naturobjekt
6 Tiveden Örebro län Laxå Naturobjekt
7 Tivedsadalen Västra Götalands län Karlsborg Naturobjekt
8 Tivedsbron Västra Götalands län Gullspång Naturobjekt
9 Tivedsdalen Västra Götalands län Karlsborg Naturobjekt
10 Tivedsudden Värmlands län Kristinehamn Naturobjekt
11 Tivedsängen Västra Götalands län Gullspång Naturobjekt
12 Övre Tivedsdalsfallet Västra Götalands län Karlsborg Naturobjekt
13 Nedre Tivedsdalsfallet Västra Götalands län Karlsborg Naturobjekt
14 Tivedsdalsbäcken Västra Götalands län Karlsborg Naturobjekt
15 Tivedstärnen Örebro län Laxå Naturobjekt
 
Naturnavnet virker veldig konsentrert et mindre område mellom Vestre Gotaland, Värmland og Ørebro, som stedsnavn fins det også enkelttilfeller i Stockholm, Vestre Gotaland og Kalmar.

Men et absolutt interessant tilfelle er i Åre, Jämtland "Tivedmyren" som kanskje passer sørsamiske "gïevege" (ufremkommelig myr), jeg er veldig usikker her.

http://kaino.kotus.fi/algu/index.php?t=lekseemi&lekseemi_id=95329

Utloggad tty

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 554
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #164 skrivet: mars 06, 2009, 00:30 »
Koncentrationen beror helt enkelt på att nästan alla namnen rimligt nog ligger i Tiveden, gränsskogen mellan Västergötland, Närke och Värmland. På samma sätt, om du söker namn på "Mälar-" kommer du att få en massa träff runt Mälaren och nästan inga någon annanstans.

Och, nej, ett ord för "myr" passar inte in på Tiveden som är ett kuperat och stenigt skogsområde. 

Det finns faktiskt bara ett naturnamn på "Tived-" utanför Tiveden, nämligen Tivedmyren i Jämtland. Övriga namn t ex i Alingsås och på Lidingön ligger i stadsbebyggelse och är troligen unga sekundära bebyggelsenamn.


Utloggad Nils Ristare

  • Stammis
  • Antal inlägg: 319
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #165 skrivet: mars 06, 2009, 07:52 »
Det finns faktiskt bara ett naturnamn på "Tived-" utanför Tiveden, nämligen Tivedmyren i Jämtland. Övriga namn t ex i Alingsås och på Lidingön ligger i stadsbebyggelse och är troligen unga sekundära bebyggelsenamn.

Kvarteret Tiveden på Lidingö hittas i närheten av kvarteren Halleberg, Hunneberg, Kolmården och Omberg. Om jag tolkar kartan rätt ligger det vid korsningen Tivedsvägen-Kolmårdsvägen.


Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #166 skrivet: mars 06, 2009, 09:11 »
Och, nej, ett ord för "myr" passar inte in på Tiveden som är ett kuperat och stenigt skogsområde. 

Det finns faktiskt bara ett naturnamn på "Tived-" utanför Tiveden, nämligen Tivedmyren i Jämtland. Övriga namn t ex i Alingsås och på Lidingön ligger i stadsbebyggelse och är troligen unga sekundära bebyggelsenamn.

Vel kan alltid foreslå alternativer :) hva med nordsamiske "dievva" eller lulesamiske "tievvā" som skal bety "(roundish) hill" og i finske dialekter "tieva" hvor det betyr "øy i myr" (?) ifølge link nedenfor:

Uralsk etymologi: http://starling.rinet.ru/cgi-bin/response.cgi?root=config&morpho=0&basename=%5Cdata%5Curalic%5Curalet&first=1641

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #167 skrivet: april 08, 2009, 20:19 »
Jeg har lenge trodd stedsnavnet Murmansk var av ikke-samisk opprinnelse, men nå nylig leser jeg i Concise Dictionary of World Place-Names for Murmansk at:

" [...] name that may be derived from the Saami word murman ‘edge of the earth’ from mur ‘sea’ and ma ‘land’ [...] "

I engelsk Wikipedia skriver de under henvisning til "^ Max Vasmer's Etymological Dictionary, trans. by Oleg Trubachev, vol. 3, p. 13. "

The Murman is a traditional Pomor name for the Barents Sea and derives from the Old Russian word for Norwegians, "murmane", which is cognate to English "Normans"

Er det noen som kan bekrefte den foreslåtte samiske tolkningen og hva som er konsensus for tiden?


Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #168 skrivet: april 09, 2009, 22:59 »
Jeg vet ikke om det er noe hold i dette men merker meg dette skrevet i en særemne oppgave fra NTNU:

Citera
[...] Søndre og Nørdre Langvatnet ligger i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag, østafor tettstedet Støren. I dette området finner vi flere innsjønavn med gamle og til dels uforståelige navn: Råsjøen, Håen og Samsjøen [...]

Det ser ut til å være 2 stk Samsjøen i Norge, den i Ringerike merket jeg meg spesielt for der var stedsnavnet "Nedre Finneplassen" på nordsiden av sjøen og en vik kalt Luktevika på vestsiden. Kan godt hende tilfeldig, men kombinasjonen er interessant :)

http://www.hf.ntnu.no/nor/norskfaget/Spraakhistorie/stadnamn/stadnamn_Ellingsve.htm


Utloggad Návdi

  • Veteran
  • Antal inlägg: 587
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #169 skrivet: april 14, 2009, 16:58 »
Bures Lappoid !
Meget interessante opplysninger Du kommer med - jeg ønsker bare jeg hadde mere tid
til ortnamnsforskning. Jeg sparer alle Dine innlegg for å se nærmere på dem i framtiden.
MVH
Návdi
Návdi

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #170 skrivet: april 14, 2009, 21:15 »
Mycket rimligt. Påfallande många av de misstänkta substratorden i germanskan har samband med båtar och hav, som t ex båt, hav, sjö, åra, segel, strand

Jeg ser på Lantmateriet kartsøk at det konsistent er endel større innsjøer i det nord-samiske og lulesamiske området som har endingen haure og hávvre, jeg kan da ikke unngå å sammenlikne dette med norsk hav. Jeg fant dette sitaten i denne artikkelen. http://www.slav.helsinki.fi/nwrussia/eng/Conference/pdf/Ahlqvist.pdf

Citera
The place name element Javr-, Jagr(V)-, Jaxr- (‘lake’) is typical of the north-ern territories of Russia (Matveev 1965; 2001: 35 ff.). It has often been compar-ed to the Saami equivalent of the above-mentioned Finno-Volgaic noun *järwä‘lake’: cf. Saami (Northern) jaw're ‘lake’, (Notozero) javr ‘inland lake’ etc. (seeUEW II: 633; SSA 1: 259; Popov 1947: 173; 1974: 18; Matveev 1965; 2001: 35;Mullonen 2002: 244–246; cf. Tkačenko 1985: 181). According to Popov (1965:118), the lake names of Saami origin ending in -javr, -jaur have taken the form-jar, -javr, -jagr, -jaxr, -gro in Russian.Extremely interesting is the fact that there are lake names in the Saami territo-ries, for example, in the north of Sweden, which not only end in the basic ele-ment -jaure (jávri) (‘lake’), but in some cases also in -haure (-hávrre): Pieska-haure (Bieskehávrre), Sallohaure (Sállohávrre), Satihaure (Sádishávrre), Viri-haure (Virihávrre). These cases are quite reminiscent of lake names in the OkaBasin -(V)xra, -(V)xro etc. Thus, it cannot be excluded that in the Merya territo-ry the element Jaxr(V)-, Jagr(V)-; -(V)xra, -(V)xro etc. could have older rootsthan has been thought

I en annen artikkel fant jeg hvor de foreslås at det germanske ordet aurr kan ha en etymologisk grunnbetydning "vann" og da kan en ledes til å se en sammenheng med samiske jaure eller haure eller aure . Dette beskrives i mer detalj i artikkelen "Etymologien til aur og golv" se lenken nedenfor.

http://www.idunn.no/?marketplaceId=2000&languageId=1&siteNodeId=4721773

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #171 skrivet: april 23, 2009, 16:36 »
Bures Lappoid !
Meget interessante opplysninger Du kommer med - jeg ønsker bare jeg hadde mere tid
til ortnamnsforskning. Jeg sparer alle Dine innlegg for å se nærmere på dem i framtiden.
MVH
Návdi

Jeg håper det faktisk foregår forskning på dette feltet enten av språkforskere eller av frivillige amatører, hvis ikke så er det veldig sørgelig. Det jeg savner er et forum hvor språkforskere deltar og kan gi tilbakemeldinger hvis de ikke har tid forøvrig til søk og forskning for å rettlede og spore amatørene i riktig retning.

Utloggad Jotuni

  • Stammis
  • Antal inlägg: 356
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #172 skrivet: juni 01, 2009, 20:03 »
Hur är det med Tiveden? Är det ett samiskt namn? Det finns ju flera finn-, troll- och lapp-namn i orådet. Laxå betraktas vanligtvis som ett finskt namn, men hur är det egentligen? Har det funnits någon finsk nybyggarbefolkning i området? Eller skulle det kunna vara samiska namn?

Det fins et sørsamisk ord "gïevege" som ifølge Álgu betyr "søkkmyrr (ufremkommelig)", er dette et ord som kan passe "Tiveden"? Ser på www.lantmateriet.se at navnet fins andre steder (ser kun på navn naturobjekt):

1 Tivedmyren Jämtlands län Åre Naturobjekt
2 Tivedsmossen Örebro län Askersund Naturobjekt
3 Tivedsmossen Örebro län Lekeberg Naturobjekt
4 Tivedsskogamossen Örebro län Askersund Naturobjekt
5 Tiveden Örebro län Askersund Naturobjekt
6 Tiveden Örebro län Laxå Naturobjekt
7 Tivedsadalen Västra Götalands län Karlsborg Naturobjekt
8 Tivedsbron Västra Götalands län Gullspång Naturobjekt
9 Tivedsdalen Västra Götalands län Karlsborg Naturobjekt
10 Tivedsudden Värmlands län Kristinehamn Naturobjekt
11 Tivedsängen Västra Götalands län Gullspång Naturobjekt
12 Övre Tivedsdalsfallet Västra Götalands län Karlsborg Naturobjekt
13 Nedre Tivedsdalsfallet Västra Götalands län Karlsborg Naturobjekt
14 Tivedsdalsbäcken Västra Götalands län Karlsborg Naturobjekt
15 Tivedstärnen Örebro län Laxå Naturobjekt
 
Naturnavnet virker veldig konsentrert et mindre område mellom Vestre Gotaland, Värmland og Ørebro, som stedsnavn fins det også enkelttilfeller i Stockholm, Vestre Gotaland og Kalmar.

Men et absolutt interessant tilfelle er i Åre, Jämtland "Tivedmyren" som kanskje passer sørsamiske "gïevege" (ufremkommelig myr), jeg er veldig usikker her.

http://kaino.kotus.fi/algu/index.php?t=lekseemi&lekseemi_id=95329

Det finns ortnamn med tiv i början som
Tivehålet   Jämtlands län   Härjedalen   Liten tjärn.
Tivlamm   Gävleborgs län   Ljusdal Tjärn. Slutdelen lamm från finska lammi/lampi.
Tivsjön   Västernorrlands län   Ånge Sjö
Tivtjärnen   Värmlands län   Hagfors Tjärn
Lill-Tivsjön   Jämtlands län   Bräcke Sjö


Dessa namn kan betyda djup från äldre protofinsk *tivä > sm. syvä. Betydelsen djup stämmer bra med vatten.

Svensk etymologisk ordbok 1922 : Tiveden, fsv. Tiviper (genit. -ar), Ti-wedhen. Enligt SLO en förled *tiva 'gudarnas' kan tänkas.

Möjligen *tivä + wedhen -> slitas till tiv-veden och ännu till tiveden. Betydelsen vore djup skog och jag tror att Tiveden är precis en stor 'djup' skog.

Tiveden ligger i Laxå som hette Lassåhna i 1529. Dessa namn tolkas finsk "laakso" engligt Andersson.

I Norge finns Tivatnet i Bremanger (sjö), Tive i Bindal (vik i Osan), Tivesja i Aurland (bäck).

-

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #173 skrivet: december 01, 2009, 13:56 »
Finn Myrvang presenterer flere tolkninger på samiske stedsnavn lånt inn i norsk i Lofoten:

http://www.bt-olsen.com/showmedia.php?&mediaID=5&medialinkID=&albumlinkID=&all=1&page=14

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #174 skrivet: augusti 26, 2010, 21:22 »
Jeg leser for tiden Lapps and Labyrinth av Broadbent som diskuterer arkeologisk sjøsamisk bosetning på kysten av Norrbotten. I kap 9 så diskuterer han stedsnavn ut fra undersøkelser gjort av en Birger Steckzen fra 1964. Her fremfører han en rekke stedsnavn som han mener eller tror er samiske.

Stor-Rebben - fra samisk Ruebpe Riebpe -> stony overgrown hill with bushy vegetation
Skatan - narrow point, sannsynlig opprinnelig nordisk ord men kan også komme fra samisk Skaide eller Skaido.
Avan - sannsynlig opprinnelig nordisk ord men kan også være lånt fra samisk aappa eller aavikko.
Skellefte - fra samisk Seldutiedno eller Syöldateiednuo
Ume - fra samisk Ubmejeiednu
Pite og Lule - også fra samisk
Kåddis - fra samisk kadde eller gáddie -> shore or beach
Koppisbacken - fra samisk gábba -> a small hill
Petikån - fra samisk beditje -> means mire
Eggliden - fra samisk leaggie -> means mire
Gilta - fra samisk jaldda .> an even rolling landscape
Iltoberget -> ingen forklaring
Situträsk -> ingen forklaring
Kinnilia -> ingen forklaring




Utloggad Jotuni

  • Stammis
  • Antal inlägg: 356
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #175 skrivet: september 30, 2010, 23:03 »
Jeg leser for tiden Lapps and Labyrinth av Broadbent som diskuterer arkeologisk sjøsamisk bosetning på kysten av Norrbotten. I kap 9 så diskuterer han stedsnavn ut fra undersøkelser gjort av en Birger Steckzen fra 1964. Her fremfører han en rekke stedsnavn som han mener eller tror er samiske.

Stor-Rebben - fra samisk Ruebpe Riebpe -> stony overgrown hill with bushy vegetation
Skatan - narrow point, sannsynlig opprinnelig nordisk ord men kan også komme fra samisk Skaide eller Skaido.

Samisk skaide eller skaido betyder resa enligt min finsk etymologiks ordbok. På finska är det kaita eller kaiti med betydelsen land mellan två sjön eller ån.

Men det finns en andra kaita som betyder smal, trång och sund. Om det kan vara att kaita 'sund' är samma som samisk skaido och ta hänsyn till *Skaðin-awjō, som är protogermansk rekonstruktion för Skandinavia, kunde detta kanske visa till skadin<-skaido->kaita med betydelsen sund. Sunden skulle vara Öresund.

Etymologin av Skandinavia och Skåne har man i wikiartikkeln:
http://en.wikipedia.org/wiki/Skandinavia

Utloggad tty

  • Gode
  • Antal inlägg: 1 554
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #176 skrivet: oktober 02, 2010, 17:23 »
En titt på namnen ovan föranleder en del synpunkter.

Skat(a/e)- är ju ett mycket vanligt och välkänt svenskt ortnamnselement och det verkar högst osannolikt att det skulle ha något med samiska att göra.

Flera av de andra förmodade samiska ortnamnen förutsätts uppenbarligen ha gått igenom den germanska ljudskridningen efter "övertagandet" (gabba -> koppis, bedditje -> petik, jalda -> gilta). Detta innebär att inlånet måste ligga mycket långt tillbaka, minst förromersk järnålder eller sen bronsålder. Fanns det en germansktalande befolkning i området så tidigt (eller samisktalande för den delen)?

De flesta namnen ser onekligen ut att vara icke-indoeuropeiska och några är mycket troligt samiska (Kåddis t ex), men i många av fallen finns ju tydligen ingen bra samisk etymologi heller. Varför är de inte lika gärna församiska? Detta gäller i synnerhet namnen på de stora älvarna (Ume, Skellefte, Pite, Lule, Kalix, Torne, Ule) som säkert är mycket gamla, och där de etymologier jag har sett inte verkar särskilt övertygande, vare sig de är germanska eller samiska.

Utloggad Boreas

  • Gode
  • Antal inlägg: 5 477
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #177 skrivet: oktober 03, 2010, 22:21 »
Colbecks historiska karta över Europa vid 800-talets början gär en inblick i Nordens dåvarande demografi. Här framstår allt land norr om Dalaälven som befolkat med "finska stammar".

http://www.lib.utexas.edu/maps/historical/colbeck/europe_814.jpg

Som tidligare nämnt tycker jag man får vara aktsam när man vill undersöka ortnamnen i norra Sverige. Vid sidan av svensk-talande har här tydligen bott finsk-talande mänskor också, varav nån pratat samiska och andra kvenska. Som vi skiljer mellan norska vs. svenska kan man skilja mellan savo-finska, tornefinska, kvänska och samiska.

Colbecks analyser beskriver Norden innan vikingatidens bullrande kulturbyten. Den järnhandel och annan samvaro man utvecklat över Kvarken har tydligen ledt till ett kraftigt "finsk-ugrisk" befolkning i norra Skandinavia, länge innan vikingtiden. Vilken dialektform dom pratat vet vi inte - men en fråga som möjligen kan besvaras är; vilken/vilka uraliska dialekter som ligger närmast dom uraliska namn man fortfarande hittar i Nord-Sverige?    

Ref.:
http://www.lib.utexas.edu/maps/historical/colbeck/europe_odoacer_476.jpg
http://www.lib.utexas.edu/maps/historical/colbeck/europe_912.jpg
“It's easier to fool people than to convince them that they have been fooled.”

Utloggad Jotuni

  • Stammis
  • Antal inlägg: 356
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #178 skrivet: oktober 03, 2010, 23:52 »
En titt på namnen ovan föranleder en del synpunkter.

Skat(a/e)- är ju ett mycket vanligt och välkänt svenskt ortnamnselement och det verkar högst osannolikt att det skulle ha något med samiska att göra.

Distributionen av skata- och -skatan naturobjektnamn är längs kusten från Uppasala län till Norrbotten. Det finns skata- fastigheter i söder.

Enligt SEO skata är spets. Samgermanskt ord för 'skata' saknas och dess ursprung är dunkelt enligt SEO.

Finsk kaita är small, trång, anspråklös, obetydlig, en small kilformig stycke av åker eller äng, small ställe, pass, sund, land eller skog mellan två sjön eller ån. Enligt finsk ordbok är kaita från protogermanisk *gaido av vilken anglosaxon gad 'lansspets, pilspets'.

Om båda är rätt, så skulle protogermanisk *gaido ha lånat till "finsk-samisk" som kaita, skaide, skaido som lånats tillbaka till svenska i Norra-Sverige.

Flera av de andra förmodade samiska ortnamnen förutsätts uppenbarligen ha gått igenom den germanska ljudskridningen efter "övertagandet" (gabba -> koppis, bedditje -> petik, jalda -> gilta). Detta innebär att inlånet måste ligga mycket långt tillbaka, minst förromersk järnålder eller sen bronsålder. Fanns det en germansktalande befolkning i området så tidigt (eller samisktalande för den delen)?

Lånen är tydligen inte från före protogermaniska tiden.

Till exempel samisk gabba är kappa på finska och i protosamisk *kempe. Same och finskan har haft sina ljudskridningar också.


De flesta namnen ser onekligen ut att vara icke-indoeuropeiska och några är mycket troligt samiska (Kåddis t ex), men i många av fallen finns ju tydligen ingen bra samisk etymologi heller. Varför är de inte lika gärna församiska? Detta gäller i synnerhet namnen på de stora älvarna (Ume, Skellefte, Pite, Lule, Kalix, Torne, Ule) som säkert är mycket gamla, och där de etymologier jag har sett inte verkar särskilt övertygande, vare sig de är germanska eller samiska.

I SOL Umeälven är 'den tjutande älven' efter dialektord uma 'tjuta, gny, skrika'. I finska ordboket ordet ume är 'dimma'. Är Umeälv hälre 'den tjutande älv' eller 'dimmaälv'?

Luleälven är av lulesamisk lulij 'den som bor i öster' (SOL). Samisk lulle betyder öst. Luleälv skulle vara Östälv.

Skellefte's ursprung är dunkelt enligt SOL. Pite, Kalix och Torne har tydligen osäkra tolkiningar. Ule är tydligen svensk ljudform av oulu 'översvämmande vatten' som är finsk, samisk eller båda.

Utloggad Nils Johansson

  • Medlem
  • Antal inlägg: 43
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #179 skrivet: januari 05, 2011, 23:41 »
Man blir nästan lite vilsen i etymologin här.... ;)