Författare Ämne: Samiske toponymer i Sverige  (läst 165756 gånger)

Àsvas

  • Gäst
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #80 skrivet: februari 19, 2008, 09:43 »

Trur ikke "jävra" er noe svenskt banneord. Har bare hørt "jävla" .... :)
Haha, ... några gubbar på ålderdomshemmet satt och beklaggade sig över dagens ungdom.
En sa:"Di här unga, di håller bara på med di där jämra datorerna, annat var det förr, då samlade vi kottar...
Nästa gubbe: Jaa, di där datorerna... förresten vill ni se, jag har laddat ner senaste Pamela Andersson...?"

Här finns en mysig plats nära Piteå http://www.fiskecampen.se/ Jävrebyn och Jävrebodarna. Här hittade man en vikingatida grav. Man tror att 'vikingarna' var ute och samlade in lappskatt, när en av dem dog och blev begraven häruppe. Man hittade också ett smycke i graven (?) som man kopierar och säljer som "Jävresmycket".

Detta märkte jag kan vara helt fel jag hittade detta när jag googlade på gravar Jävre:
Fornlämningarna i Norrbotten kan uppdelas i två grupper - boplatser i inlandet samt gravar och labyrinter i kustlandet. Av närmare hundratalet kända gravar ligger tre fjärdedelar runt Jävre/Hortlax i Piteå kommun. Här har man märkt ut en stig, som inte bara leder till några av de finaste fornlämningarna utan också till vackra utsiktspunkter och rastplatser. Arkeologstigen är 7,5 km lång, Lillbergsrundan och Sandholmsrundan är 2 km. Det man kan titta på är bl a gravrösen, labyrinter och rösen, stensättning av järnåldertyp och en "liggande höna".



Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #81 skrivet: februari 19, 2008, 09:45 »
Rien og Riasten skal bety Rien og den mindre Rien.

Jeg har sett litt på Rien innsjønavnet. Jeg tror navnet kan være en kortform ha en relasjon til det sørsamiske navne på innsjø jaevrie i endingen av ordet -rie. I andre former brukes jaevrien som i jaevrien voernge- midt ute på vannet, midten av vannet, på det dypeste.

Det ser ut som jeg overså at det er samiske navn på fjellet ved Rien:

Rihkedtjahke
Rihkedtjahkegåetietjahke

Jeg vil tro det er en sammenheng mellom navnet Rien/Riasten og fjellnavnet Rihked. Det er interessant at det i Snåsa også er et fjell kalt:

Rihkedetjahke

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #82 skrivet: februari 19, 2008, 21:37 »
"I Rørostraktene har samene den tradisjon at mange navn innover Rørosvidda på diverse vann og sjøer er samiske navn. Endinga 'agen' i Røragen, Feragen, Bolagen, Malmagen skal være slik være gammelsamisk for en relativt liten sjø.

Det virker som Bolagen har et samisk navn ifølge Lantmateriet Båålege. Jeg tror endingen -ege kan ha noe å gjøre med tilsvarende -ere for andre innsjønavn som de små innsjøen Gierkere, Krokom, Jämtland eller Gaekere, Storuman, Västerbotten, eller Måskere, Härjedalen, Jämtland. Det ser også ut her som det er dobbeltformer som Gierkerejaevrie, Strömsund, Jämtland.

Denne antagelsen kan bekreftes av eksistensen av innsjønavnet Daarnege/Daarneke i Vilhelmina.
« Senast ändrad: februari 19, 2008, 22:08 av Lappoid »

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #83 skrivet: februari 20, 2008, 08:45 »
Bures Lappoid !
Citera
Jeg tror -je i Rovje  må være en kortform av en egen spesielt variant av -jávri nemelig -jere  som synes å opptre i Vilhelmina området.

Det stemmer bra det. Olavi Korhonen har tagit det upp någonstans. Har icke tid att se efter
var... :)

Har Korhonen også tatt opp -ege, -egen og -eke innsjønavnene?

Jeg forstår nå hvorfor sørsamiske stedsnavn er vanskelige å finne, de har uvanlige trekk og hvis de i tillegg kommer fra utdødde dialekter kan det nesten være umulig å finne ut av.

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #84 skrivet: februari 21, 2008, 23:02 »
Sonfjället i Härjedalen likesom Sona, Sonvatn i Nord-Trøndelag ligger i gammelt samisk område med flere samiske stedsnavn.

Det fins ivertfall navn som likner.

Soenehketjearra, Jämtlands län, Åre.
Suonegetjärra, Jämtlands län, Åre.
Soenehkejaevrie, Hedmark, Norge.

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #85 skrivet: februari 21, 2008, 23:43 »
Kan det være en sammenheng mellom Feragen i Hedmark og Faarrohke (Farroken) i Vilhelmina? Hvis -agen er tilsvarende -ege, -eke eller -ehke på sørsamisk som nevnt tidligere for Bolagen, Malmagen og andre innsjøer så for vi et samisk "estimat" Ferege, Fereke, Ferehke som likner.

Etymologen: FARROKEN . Där man startar flyttning, buföring till vinterbetesland .
Fahro, faaroe = flyttningståg av renar, buföring . Dialektal ändelse.

Ifølge denne linken skal fangstsystemer i Feragen tyde på at stedet var et sted hvor det var stort dyretrekk:

http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/98/1/thesis.pdf

"Over en strekning på fem kilometer kartla Barth 87 fangstgraver. Alle har ikke vært i bruk samtidig, men det store antallet sannsynliggjør at flere av dem har vært i bruk innenfor samme periode. Årsakene til plasseringen er at det har vært et konsentrert dyretrekk gjennom dette dalføret, og systemet har så godt som sperret av strekningen. Barth fikk dateringer som strakk seg over et langt tidsrom, fra ca. 3000 f.Kr. til ca. 720 e.Kr. (Barth 1985: 40-41)."

« Senast ändrad: februari 22, 2008, 00:18 av Lappoid »

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #86 skrivet: februari 22, 2008, 10:47 »
"I Rørostraktene har samene den tradisjon at mange navn innover Rørosvidda på diverse vann og sjøer er samiske navn. Endinga 'agen' i Røragen, Feragen, Bolagen, Malmagen skal være slik være gammelsamisk for en relativt liten sjø.

Det synes å være en sammenheng mellom Røragen og innsjøen Rorkejeavrie (Rurukvatnet) i Røyrvik, det går en liten elv/bekk mellom Rorkejeavrie og Raentsere (Renselvatnet) kalt Rorehke-johke som jeg tror henviser til en tidligere form på innsjøen -ehke, -ege, -eke formen nevnt tidligere for disse innsjøene. Jeg greier ikke å finne noe betydning for Ror- i den lille sørsamiske ordlisten jeg har.

Utloggad Návdi

  • Veteran
  • Antal inlägg: 587
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #87 skrivet: februari 22, 2008, 12:49 »
Bures Lappoid !
Du bør skaffe Dej "Südlappisches Wørterbuch" av Gustav Hasselbrink.
Finnes å kjöpe her:
http://www.antikvariat.net/get/search.cgi?post
Den er dyr - 1800 SEK.
Finnes også til lån på bibliotek, bl.a. Ája - Samernas bibliotek:
http://www.sametinget.se/1459
Návdi

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #88 skrivet: februari 22, 2008, 12:50 »
Kan svaret på etymologien til Rien og Riasten/Roasten(Roassen) ligge i disse sørsamiske ordene?

ebrie - regn
rasse - yr/småregn




Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #89 skrivet: februari 24, 2008, 08:37 »
När det gäller Horrmunden så är de äldsta formerna från 1600-talet Hårmon och Horrmån, det verkar alltså inte som namnet primärt slutar på -unden (kanske är det en analogibildning till Femunden?).

Du er så absolutt inne på noe her. Jeg sjekket sofie.se for de tidligste formene på Ismunden i Bräcke, Jämtland. De tidligste formene kjent fra 1300 tallet er Ysmæ eller Ismæ. 1400 tallet Ysina eller Øsme. Enda senere er det Ismen eller Ismon. Først på slutten av 1700 tallet dukker Ismund og senere Ismunden opp.

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #90 skrivet: februari 24, 2008, 10:11 »
Vojmsjön heter på sydsamiska (umesamiska) Våajmoenjávrrie. "Våajmoe" = hjärta (på nordsamiska "váibmu"). "Våajmoe" / váibmu används också i betydelsen "ande, känsla". 

Jeg har en mistanke om at det på samisk må finnes et (gammelt?) ord for en stor innlandssjø. Våajmoe kan være et eksempel. Videre har vi Säjman eller Seimajaure og Stor-Uman eller Upmaje og innsjøen Umba på Kola.

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #91 skrivet: februari 25, 2008, 13:59 »
Jeg har en mistanke om at det på samisk må finnes et (gammelt?) ord for en stor innlandssjø. Våajmoe kan være et eksempel. Videre har vi Säjman eller Seimajaure og Stor-Uman eller Upmaje og innsjøen Umba på Kola.

Jeg tror jeg også kan legge til Dabbsjøen (endel av Daima) også kjent som Åarjel-Dappe i Strömsund, Dainan i Vilhelmina og Dainak i Arjeplog.

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #92 skrivet: mars 01, 2008, 17:06 »
Vojmsjön heter på sydsamiska (umesamiska) Våajmoenjávrrie. "Våajmoe" = hjärta (på nordsamiska "váibmu"). "Våajmoe" / váibmu används också i betydelsen "ande, känsla". 

Jeg har en mistanke om at det på samisk må finnes et (gammelt?) ord for en stor innlandssjø. Våajmoe kan være et eksempel. Videre har vi Säjman eller Seimajaure og Stor-Uman eller Upmaje og innsjøen Umba på Kola.

Jeg fortsetter min "monolog"  ::)

Jeg har kanskje funnet noe som kan gi et hint på mulig alternativ forklaring på førsteleddet på innsjønavet Femund/Femund/Fæmun ut fra sydsamisk.

I sydsamisk ordliste finnes disse ordene:

faamehke - mektig.
faamohke - makthaver
faamoehkommes - Den allmektige, den sterkeste, mektigste
faamie, faamoe - makt, styrke, kraft -

Tilsvarende ord finnes også på nord-samisk (fámo). Femunden er en mye større innsjø enn de fleste i nærheten og ifølge Statkart og Lantmateriet den største innsjøen på mange mange mils omkrets i dette området. Norsk Stedsnavnsleksikon mener førsteleddet er uvisst. Det føles da naturlig at innsjøens størrelse i forhold til alt annet i området burde være et sentralt tema i navngivningen.

Når det gjelder sisteleddet kan det ha sammenheng med de endingene på de tidligere nevnte Våajmoe, Seima, Upmaje og i sisteleddet på det tidligerenevnte ordet faamoeh. Det fins en rekke ord i samisk som referer til denne endelsen som må refere til kraft og/eller beslektede emner:

aajmoe - hinsidige det-, den annen verden (bl. a. dødsriket), den store ånd, sinnsstemning, lune, ånd, sinn, tanke.
vaajmoe -  dødt dyrehjerte.
hapmoe - lunge
haamoe - form

Så kan Faamoe->Femun->Femunden være en mulig forklaring?

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #93 skrivet: mars 07, 2008, 19:56 »
Sollarö, Norrtälje kommune, Stockholms län (øy i havet) (Kan bety soløyen?)
Sollen, Leksan kommune, Dalarna län (øy i innsjø Stor-Flaten)
Sollen, Ludvika kommune, Dalarna län (øy i innsjø, Väsman)
Sollen, Mora kommune, Dalarna län (øy i innsjø, Kättbosjöen)
Sollen, Rättvik kommune, Dalarna län (øy i innsjø, Amungen)
Sollen, Smedjebäcken kommune, Dalarna län (øy i innsjø, Norra Barken)
Liss-Sollen og Stor-Sollen, Vansbro kommune, Dälarna (to øyer i innsjø Hulen)
Mjölksollen, Orust kommune, Västra Götaland (øy i havet)

Jeg har prøvd å finne etymologien på disse, men jeg greier ikke å lese skikkelig den svenske etymologi oppslaget på "Sol-".

Mer om Sol etymologi her, se også på forrige side for mer http://runeberg.org/svetym/0910.html

Tilbake til Sollen i Femunden. Jeg fant et forsøk på tolkning i Norsk Stadnamnleksikon 1997. Øya ligger oppført som Solra (uttaler: Soldra, Soll'ra, Sol'dem, Sol'ern, på Røros Sål'lern). Tidligste kilde Soler-øen Schnitler 1742. På karter vanligvis Sollerøya. Uttale fra Røros betraktes som litteratære. Navnet forsøkes tolket som fra svelle, svulme, ese opp jmf gammelnorsk "sullr" og "svoll" og skulle da sikte til at øya kan virke høy fra sjøen. Mindre rimelig tolkning solund som Linden foreslår for Sollerøn i Siljan.

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #94 skrivet: mars 07, 2008, 20:34 »
Älvnamnet Valmen, insjönamnet Valmen och Valmåsen  kommer av det samiska Vealma (veällma) som betyder "sel, lugnvatten".

Det fins også en Valmen som endel av utløpet fra Osensjøen i Åmot, Hedmark. Denne har ifølge Norsk Stadnamnleksikon 1997 denne forklaringen:

"Bukt av av innsjø (Osensjøen). Ikke sikkert tolket. S Bugge har sett dette og andre navn på Valm- til angel-saksisk wielm "koking, bubling" og eldre tysk walm med samme tydning. Uvisst."

I Statskart online karter så fins det en topografisk analogi som beskriver en bukt Vealma i innsjøen Vuektere (Vektaren) i Røyrvik kommune. Vealma brukes også om elver som Vealma (Stillelva) som renner ut i Reevhtse (Røssvatnet) i Hattfjelldal og Vealma (Stillelva) som renner ut i samme innsjø.

Det kan kanskje også være en kobling mellom samiske Vealma og Velmunden i Gran kommune i Oppland rett vest av Randsfjorden (sentrale Østlandet). Skal komme fra gammelnorsk Velmundr. Kan være avleid til et bortkommet elvenavn velma av en stam valm- (se Valmen).

Her er et bildesøk fra Velmunden:

http://images.google.no/images?q=velmunden&ndsp=20&um=1&hl=no&cr=countryNO&start=0&sa=N

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #95 skrivet: mars 26, 2008, 17:47 »
Er det slik at elvenavnet Ljusnan som renner tvers over fjellet fra fjellet Rusengälta til Østersjøen ved Lusne i Gävleborg er av samisk opphav?

" [...] Elvenavnet (Servan) er tydelig omdannet etter mønster av Lussnan (Ljusnan), Jågnan (Ljungan), Ranndan (Rånden), og flere andre på kartene fra 1646. "

Kilde: Bergsland 1992

Utloggad Návdi

  • Veteran
  • Antal inlägg: 587
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #96 skrivet: mars 27, 2008, 16:25 »
Er det slik at elvenavnet Ljusnan som renner tvers over fjellet fra fjellet Rusengälta til Østersjøen ved Lusne i Gävleborg er av samisk opphav?

" [...] Elvenavnet (Servan) er tydelig omdannet etter mønster av Lussnan (Ljusnan), Jågnan (Ljungan), Ranndan (Rånden), og flere andre på kartene fra 1646. "

Kilde: Bergsland 1992


Bures Lappoid !
Älvnamnet "Ljusnan" är av fornsvensk upprinnelse. Ljusnan hette tidigare "Liosna" och "Lusn". "Ljus" betyder "lys". Avledningen -n  är densamma som i fornsvenska "älvn". 
Det Bergsland har menat med jämförelsen är att "Servan" (Särvån) - ett namn som har samisk upprinnelse - är bildat efter samma mönster: alltså från samiska "sarvva" = älg
(möjligen också från "sarvvis" = rentjur) med tillägg av -n.
Návdi

Utloggad Lappoid

  • Stammis
  • Antal inlägg: 354
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #97 skrivet: mars 27, 2008, 17:51 »
Älvnamnet "Ljusnan" är av fornsvensk upprinnelse. Ljusnan hette tidigare "Liosna" och "Lusn". "Ljus" betyder "lys". Avledningen -n  är densamma som i fornsvenska "älvn". 
Det Bergsland har menat med jämförelsen är att "Servan" (Särvån) - ett namn som har samisk upprinnelse - är bildat efter samma mönster: alltså från samiska "sarvva" = älg
(möjligen också från "sarvvis" = rentjur) med tillägg av -n.

Jeg prøver igjen, nå med litt mere sitat, kursiv uthevet:

" [...] Elvenavnet (Servan) er tydelig omdannet etter mønster av Lussnan (Ljusnan), Jågnan (Ljungan), Ranndan (Rånden), og flere andre på kartene fra 1646, for navnene var tydelig lånt fra samisk."

Ut fra jeg forstår teksten så er Lussnan samisk, se også sammenlikningen med Jågnan versus Ljungan. Førstnevnte må være samisk jåg- (elv)  Videre et kjapt søk på Lantmateriet avslører også liknende navn på vassdrag lengre nord, f.eks vassdraget Luossajohka i Kiruna kommune, Luossajåkkå i Jokkmokk kommune. Det fins også endel Luossa- jävri spredt utover.

Etymologisk virker luossa å refere til laks, men jeg tviler på at laksen går så langt opp i disse veldig små vassdragene og innsjøene.

Àsvas

  • Gäst
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #98 skrivet: mars 27, 2008, 21:28 »
Luos'tet betyder lysa svagt i mörker på lulesamiska. Luossa är lax, men luossat är att kasta och träffa det man kastade på..
Luspe är forshuvud.
Det finns gott om (bäck/lax)öring, på de uppräknade ställena, och det är också laxfisk,
lax kallas också för guv'zaluossa och laxöring bara guv'za.

Utloggad Návdi

  • Veteran
  • Antal inlägg: 587
SV: Samiske toponymer i Sverige
« Svar #99 skrivet: mars 28, 2008, 13:49 »
Bures Lappoid och Ásvas !
Det var intressant - tack för det !  :)
Har icke haft tid att se så mycket på samiska ortnamn på svenska sidan...
Luossajohka (lakseelv) och andra namn på "luossa" är ju vanliga namn över hela det samiska området.
"Luostet" är också intressant. En ren med ljusa sidor heter ju "luosttat" (nordsam.) och
"luostek" (lulesam.) Men det troliga är väl då att Ljusnan går tillbaka på Luossajohka.
Där ser man, man ska inte vara för försiktig och tro på allt som svenska ortnamnforskare
skriver. Dumt av mej !  :-[
Návdi